Én uke av ferien er gått – tre gjenstår. Og nå ser det også ut som at sommerværet skal komme for fullt, i hvert fall om vi skal stole på yr.no. Jeg klager uansett ikke. Vi har kunnet sittet ute hver eneste dag, eneste unntaket var i går. Da regnet det i bøtter og spann; kranen sto på hele dagen.
Det blir fine motiv av det om ikke annet.
Jeg samler på de små, fine øyeblikkene – latteren, lyset, stillheten, nærheten – som kan varme meg når høsten mørkner og vinteren strammer til. Som små skatter legger jeg dem i hjertet mitt, klare til å lyse opp de grå dagene som kommer. Men de dagene er heldigvis ennå langt unna.
Kaffekoppen er tom. Ser ut som solen er i ferd med å trenge gjennom skylaget ute. Kanskje blir det så bra at vi kan sitte ute i dag. Jeg skal straks stelle meg litt før turen går ned til sjøen.
15 grader, litt sol, litt regn og litt sol igjen. Slik er ståa i dag. Vi har vært på tur utover mot Juvik her på Losna. En herlig tur og slettes ikke så tungt som jeg husket. Men så er det noen år – og kilo – siden jeg gikk her sist.
Her ser vi over mot Krakhella, der jeg kom med fergen mandag og hvor bilen står parkert. Fergen går også innom Losna, men det fergeleiet ligger på andre siden av øyen enn der vi er. Nå spørs det hvor lenge fergen fortsatt vil legge inntil Losna for politikerne er ikke så villige til å punge ut for ny fergekai til 64 millioner med de konsekvenser det får. Men en bro til 1,8 milliarder til en liten øy med 450 innbyggere, har de råd til. Snakk om prioriteringer.
Livet på Losna. Ro, natur, frihet. I dag skinner solen så det er bare å nyte. Det kunne nok vært en to-tre grader varmere, men så lenge solen er fremme er det herlig.
Embla koser seg. Hun lever det beste livet her og får gå mye løs. Hun var ikke mye høy i hatten i båten fra Krakhella og til Losna, men tødde fort opp da hun kom vel på land. Stresset hun har i byen er så godt som borte. Det er godt vi skal være her i to uker.
