God søndag!
Kjenner jeg er en smule støl både her og der. Ikke så rart for vi holdt jo på med opprydning flere timer i strekk. Men det er en deilig stølhet sånn sett – godt å vite at vi fikk unna så mye.
I dag har det vært en rolig søndag. Har vært ute en tur med Embla, men ellers bare slappet av. Lest litt blogger, ergret meg over noen facebookstatuser, men som sagt; tatt det med ro.
Jeg forundres til stadighet over hva enkelte får seg til å skrive. Som i dag; det var en som var tydelig oppbragt over pensjonsreformen. Først; det er helt greit at man kan ha sine meninger og gi uttrykk for det man ikke er enig i eller synes er urettferdig. Men – så er det måten det sies på.
ABB. må få komme ut og rydde opp🥴
Jeg bare: hæh!? En særdeles smakløs kommentar i mine øyne. Det er enkelte ting man ikke sier og dette er en slik kommentar! Sitter man her og forsvarer tankegodset til en som med kaldt blod regelrett henrettet barn og ungdom?? Kanskje vedkommende ønsker å få frem budskapet sitt ved sette det på spissen, men igjen – utrolig smakløst. Som en kommentar til at jeg skrev hva jeg mente, kom det at det var smakløst å ta penger fra de eldre.
Jeg har ikke ord for hvor rystet jeg er. Dette er mennesker som selv har både barn og barnebarn.
Jeg burde kanskje tiet det ihjel, ikke gitt slike mennesker oppmerksomhet, men føler det blir feigt. Det er så mange som velger å overse – tenk om alle skulle gjort det?
Å tie er å samtykke, sies det. Nå kan man ikke ta alle kamper, det gjør heller ikke jeg. Det betyr selvsagt ikke at jeg samtykker til alt, men at jeg velger mine kamper. Jeg orker ikke engasjere meg i alt, den energien jeg har vil jeg bruke til noe positivt. I dette tilfellet klarte jeg bare ikke holde kjeft, men har nå lært meg når jeg også skal stoppe. De får heller få det siste ordet.