Jeg sitter her med iskaffen min og tenker på så mangt. På all urettferdigheten i verden, på hvor neste tur skal gå, at jeg slettes ikke var så flink i matveien i går… Ja, dere skjønner. Mye som foregår i topplokket.

For å ta det siste først; fredager er en stor trigger. Fredager betyr helg, fri fra jobb og kos. Det siste der må jeg finne ut av. Ikke for det at jeg ikke skal kunne kose meg, men kos MÅ jo ikke bety snop! Kos kan jo være så mye annet. Selvsagt gjør det ingenting at jeg kjøper en pose M som er store favoritten nå, men det er dette at jeg blir så fokusert på det i forkant som plager meg.

Snop var det vi tydde til både som kos og trøst da jeg bodde på Risnes. Det samme da jeg bodde i England og i Oslo. Når jeg tenker meg om, startet det vel faktisk egentlig da jeg bodde i England. Jeg var 19 år og jobbet som au pair. Langt borte fra familie og venner for første gang, borte fra alt det trygge. Det er likevel rart å tenke på alt det jeg faktisk klarte de månedene jeg bodde der. Jeg startet for eksempel på skole. Skolen lå et stykke fra unna der jeg bodde så måtte ta buss. Dette fikset jeg uten problemer selv om jeg kan huske at jeg syntes det var litt skummelt i starten. Jeg fikk meg venner – husker spesielt Andreja fra Slovenia. Den gang var vel det en del av Jugoslavia, men hun sa Slovenia.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Likevel var hjemlengselen stor. Så stor at jeg begynte å trøstespise. Saumførte fryseren for å finne noe godt jeg kunne lage meg til lunsj (ble vant til varm lunsj der). Ellers gikk det i kjeks og snop. Så døde min farfar og de dagene som gikk før jeg kunne dra hjem til begravelsen følte som en evighet. Snop lindret – litt.

Det samme skjedde da min farmor døde 5 år senere. Snop lindret til en viss grad smerten.

Slik kan jeg fortsette. I alle livets vanskelige perioder har snop blitt brukt som terapi.

Fredager er en trigger som sagt, men fredagene kan jeg ikke unngå. Vonde perioder vil komme, livet skjer. Selv om jeg ikke er helt i mål, er jeg likevel bedre rustet. Jeg skal ikke være så hard mot meg selv om det glipper i ny og ne – det er ikke dét som ødelegger for helheten.

Siden jeg startet på dette innlegget, har jeg forflyttet meg. Nå er jeg hos foreldrene mine. Får heller filosofere mer siden.

God kveld, god kveld…

Her har det skjedd fint lite siden jeg kom hjem fra jobb. Jeg la meg rett og slett nedpå og duppet av en liten stund, og først nå i kveldingen laget jeg meg middag. Fine folk spiser sent, er det ikke så? I dag sto chili con carne på menyen og det var skikkelig godt.

Dette å lage mat fra bunnen av burde jeg jo begynt med for lenge siden, men som jeg har nevnt tidligere har jeg aldri vært glad i å lage mat. Muligens på grunn av at jeg har følt meg mislykket og at det jeg har prøvd på, ikke er blitt suksess. Jeg har rett og slett følt meg som en kløne på kjøkkenet. Det er en lang prosess å snu en slik tankegang for det har på en måte blitt en sannhet; Vibeke kan ikke lage mat.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Nå ser jeg at dette ikke stemmer. For hver middag jeg klarer å lage, kjenner jeg på en deilig mestringsfølelse. Jeg kan jo!

Det tar også tid å vende dårlige vaner. Som en alkoholiker, har jeg hatt mine tilbakefall. Riktignok ikke som i «gamle dager», for jeg klarer å «hanke» meg lettere inn og det er heller ikke de samme mengdene. Likevel er tendensen der og det må jeg være obs på. Jeg ser veldig klart hva som trigger behovet for snop eller i hvilke situasjoner behovet oppstår.

Noen klarer å komme til målet fortere enn meg, men dette er ingen konkurranse om hvem som går ned mest på kortest mulig tid. Jeg må ta den tiden som JEG trenger. Så skal jeg være stolt over hva jeg har oppnådd så langt selv om jeg fortsatt har en vei å gå.

Først jobb, så rett på tur. I dag ville jeg utforske en ny sti i nabolaget hvor jeg jobber, så jeg lot derfor bilen stå igjen på jobben og så fikk jeg sitte på til der jeg skulle starte.

Hellen fort var første stopp. Fortet er et av tre kystfort i Bergen, bygget i perioden 1895-1905 da forholdet til Sverige var noe betent. Under 2. verdenskrig tok tyskerne i bruk fortet og bygget flere bunkere. De står her fremdeles som et minnesmerke fra den tiden.

Jeg synes nå denne bunkersen ser litt skummel ut… sikkert fordi jeg forbinder den med 2. verdenskrig og tyske soldater.

I dag er forøvrig fortet et flott friluftsområde med flere klatrefelt, benker og stier.

Jeg har vært her tidligere, men det er mange år siden nå. Siden den gang har det blitt laget en ny grusvei mot Øyjorden og det var denne jeg ville teste ut i dag.

Det var litt bratt et stykke, men det tok ikke lange stunden før det begynte å flate ut noe. Flere steder var det satt opp benker og laget til fine utkikksposter.

Grusveien munnet tilslutt ut i et boligområde. Planen min var å gå videre mot Langevannet og Garpetjern, så jeg fortsatte til toppen av Øyjorden hvor Hellemyrsstien starter.

Måtte ha en liten fotosession underveis…

Langevatnet. Her er det bare så vakkert, synes jeg. Denne veien har jeg gått flere ganger, men blir ikke lei utsikten. Ekstra vakkert er det om høsten.

Høsten i Bergen kan være magisk. Her ved Garpetjern.

Etter nesten 2 timer kunne vi sette oss i bilen og kjøre hjem med verdens beste samvittighet. Trøtte ja, men fornøyde. I morgen blir det nok hviledag.

Nå i kveld fikk jeg matkasse nr 2 fra Hello Fresh. Dette er nok noe av det lureste jeg har gjort for nå lærer jeg virkelig å lage enkle, men sunne retter fra bunnen og jeg ser også at det ikke trenger ta så lang tid heller.

Jeg har gjort én endring fra forrige uke og det er st jeg har gått ned to fra tre til to middager. For meg blir jo det hele 4 måltider og det er egentlig nok. I helgene er jeg jo som oftest hos mine foreldre og spiser middag der.

På lørdag var det forresten jeg som sto for matlagingen. Jeg tok med en Hello Fresh-middag og laget til mat til min mor og meg. Det var kjekt å kunne gjøre noe til gjengjeld for det er som oftest hun som kokkelerer.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Skal jeg pirke på noe, må det være at det ikke er mulig å velge å få 1 porsjon av middagene. Det er da såpass mange som lever alene så vil jo tro det hadde vært et populært tiltak. Men ellers er jeg fornøyd og det føles ikke som et så stort ork å sette i gang, til det er oppskriftene såpass enkle.

Dagen i dag ble ikke helt slik jeg hadde tenkt. Jeg hadde bevilget meg en feriedag (min siste i år) og planen var å ta en lengre fjelltur i det fine høstværet. Jeg har lenge hatt lyst til å gå til Rundemanen – ett av Bergens 7 fjell – og gjerne litt lenger også, men ville nå se hva kroppen orket.

Så våkner jeg altså med migrene – grrr. Er det ikke typisk? Så for meg at hele fridagen kom til å gå i vasken. Tok medisin og hvilte litt til, og etter en god stund begynte jeg gradvis å komme meg noe.

Fant ut at jeg fikk senke kravene til meg selv noe. Byfjellene ligger der så sjansen kommer igjen. Jeg fant ut at jeg heller ville utforske en liten topp som ligger på Askøy, Litlevarden heter den. Jeg skjønte jo at dette ikke var noe tung tur, men at den skulle være unnagjort på omtrent 10 minutter, hadde jeg ikke ventet.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Har aldri kommet meg så kjapt opp på en topp før. 144 meter over havet og en nydelig utsikt, men altså; jeg ble ikke svett en gang haha.

Det finnes flere topper på Askøy, men det var dårlig med parkering så fant ut at jeg heller fikk dra til Alvøskogen. Det var en stund siden jeg gikk der sist og der er det fin grusvei. Vi gikk lysløypen, Embla og jeg, før vi så vendte snuten hjem igjen.

Så da ble det tur, til og med turER i flertall. Ikke det jeg først hadde sett for meg, men likevel bedre enn alternativet; å la være å gå. Og så kjenner jeg på en ørliten mestring at jeg faktisk turde å gå et sted jeg aldri før har gått. Det har jeg jo slitt litt med, men det skal utfordres.

Og hodepinen? Den kom seg. Det hjelper alltid å komme seg ut og få frisk luft.