Så var jeg hjemme i Bergen igjen. Alt har gått veldig fint og møtet var interessant og nyttig. Til og med lunsjen gikk over all forventning.

Dette var sånt som jeg gruet meg skikkelig til før. Å sitte med vilt fremmede og konversere – det var skikkelig ille. Følte meg alltid så dum og visste ikke hva jeg skulle finne på å snakke om. Som oftest ble det noe faglig og da følte jeg at jeg kom til kort for «alle andre» var jo så mye flinkere enn meg…

Det er fryktelig å ha det sånn for det hemmer en så mye. Jeg valgte til slutt å ikke reise i jobbsammenheng for følte ikke jeg hadde noe der å gjøre. Skulle jeg reise, ville jeg helst at vi var flere som skulle dra, men det tillater jo ikke økonomien alltid.

Jeg er så glad for at jeg har klart å komme meg videre også på dette området. Det bunner nok i denne tryggheten jeg nå har. Selv om jeg fremdeles kan bekymre meg, så hindrer det meg likevel ikke.

I mars blir det mest sannsynlig ny jobbreise på meg – denne gangen i Trøndelagen.

Så «stor» var forresten avstanden fra flyplassen til hotellet jeg bodde på 🤣 Jeg fikk meg en god latter da jeg oppdaget det. Så mye tankekjør – for hva?