Det skjedde noe trist da jeg var i Oslo. Det var den dagen jeg hadde vært på slottet og ruslet rundt i parken. Jeg visste at det skulle skje så det kom ikke som noe sjokk, men trist var det likefullt.
Anzu, shibaen til vennene mine, fikk sovne inn, 13 år gammel. Hun fikk påvist jurkreft for noen måneder siden og ble operert to ganger, men nå hadde det spredd seg i stor fart. Vennene mine tok da den tunge beslutningen om å la henne slippe slik at hun skulle få en verdig slutt.
Jeg tok farvel med henne dagen før jeg dro til Oslo. Da jeg fikk beskjeden om at nå var det over, satt jeg på en benk i Dronningparken og lot tårene strømme fritt.
Anzu var ikke min hund, men jeg var medeier av henne de første årene av hennes liv. Hun bodde med min gode venn Mathias i et pittelite og gammelt hus i Bergen sentrum. Skjebnen ville imidlertid ikke at det skulle forbli slik. Mathias døde og Anzu flyttet til en annen god venn av meg, som også hadde hatt Anzu hos seg i lengre perioder da hun var valp. Og der har hun altså bodd siden. Jeg var sammen med henne på Losna i sommer, og selv om hun spiste godt og var aktiv på tur, var det tydelig at sykdommen preget henne.
Hvil i fred, du vakre skapning ♥️ Du er dypt savnet 
Varme tanker går til de som tok vare på Anzu og som gav henne det aller beste livet.
Uff, så trist
Man blir glad i dyr <3
Ja, og de etterlater så store tomrom