Embla og jeg har vært ute på en deilig kveldstur rundt Ortuvannet. Vanligvis pleier det være et yrende liv her, men i kveld var det forbausende få fugler å spore.
Ser du ekstra godt på bildet, kan du skimte en enslig svane, så lurer på hvor resten har tatt veien. Kanskje er de godt gjemt inne i sivet? Har nemlig sett de der av og til. Det nærmer seg vel rugetid så kan jo være denne svanen sitter vakt. Maken pleier å vokte mens fruen ruger.
Dette er tatt for et par år siden, også dette ved Ortuvannet. De er veldig tamme, om man kan si det om svaner. De er ikke mye redde i hvert fall, men jeg holder avstand. Vet hvor godt de passer på avkommene så vil ikke stresse de unødig. Er nok av dem som ikke eier respekt for dyrene og for noen år siden måtte en svane bøte med livet nettopp pga menneskers dumskap.
«Havnesjefen» som den ble kalt, ble slått i hjel fordi den hadde gått til angrep på folk, men den gjorde jo ikke annet enn det som ligger i naturen deres; nemlig å passe på. Feilen her lå fullt og helt hos menneskene som ikke kunne la svanene være.
Jeg blir ennå sint når jeg tenker på det.
Jaja, nå starter sirkuset snart på tv. Er spent på å se hvor mange som faktisk kommer delta for det ulmer tydeligvis voldsomt i kulissene. De svenske arrangørene kan ikke ha det lett. Håper bare alt går fredelig for seg og at ikke dette skaper mer uro og kaos. Om Israel skulle vinner, så er det vel ikke noen som ser for seg at en finale skal kunne gå av stabelen i Tel Aviv til neste år?
Heia Gåte og Norge! Det blir vel en 12 eller 13. plass, tipper jeg. Er vel omtrent det oddsen viser.
Du har så rett så rett. Jeg kan være nokså påståelig til tider, men når jeg innser at jeg faktisk har tatt feil, DA gir jeg meg. Det skjer ikke så ofte da… at jeg tar feil, mener jeg, men det hender 😚
Det min medblogger Bunny har rett i er hvorfor Israel og de andre landene jeg nevnte i går, faktisk har sin fulle rett til å delta i Eurovision. Innlegget hans og svaret på dette kan dere lese her. Jeg burde selvsagt ha sjekket dette selv før jeg skrev innlegget i går, men sånn er det av og til.
Ser forøvrig at Nederland er ute av dansen. Klarer ikke huske nå hvordan den låten var, men den lå da ganske høyt oppe på bettinglistene, eller?
I dag er det et fantastisk vær her og dette skal visstnok vare en stund. På selveste 17. mai er det meldt 24 grader og strålende sol så kanskje det blir en bytur på meg da.
Dette var i fjor – nydelig da også.
Jeg sitter ute på terrassen og nyter min sedvanlige iskaffe mens jeg lader opp til å komme meg av gårde. Det er lørdag og det betyr en liten handlerunde med min mor. I kveld skal vi se på Eurovision sammen og gremme oss 🤣 Felles skjebne – felles trøst.
Norge gikk videre! Så nå får vi vente til lørdag og se om Europa er klar for litt god, gammeldags kulokk. Ennå ligger Kroatia på topp på flere av bettinglistene, med Israel som nr 2. Lurer på hva som kommer skje om Israel skulle gå av med seieren for det er jo ikke helt utenkelig.
I hvert fall ikke om folk gjør som Vebjørn Selbekk og konen, og stemmer maks antall ganger på Israel «for demokrati og mot hat, terror og antisemittisme» (!)
Dessverre for Palestina er de ikke en gang med i Eurovision…
Hvorfor ER egentlig Israel med? Så vidt meg bekjent tilhører de ikke en gang Europa. Det samme gjelder jo også for de tidligere sovjetiske statene. Og Australia?? Vet ikke om de er med i år, men de tilhører da vitterlig et helt annet kontinent. Var ikke også USA med et år??!
Én ting er i hvert fall sikkert; uansett hvem som står igjen som årets vinner, vil det bli diskusjoner i ettertid. Og de svenske kommentatorene vil dømme det norske bidraget nord og ned. Mener å ha lest at de allerede har gjort det 😉
Jeg må bare innrømme det; jeg er av dem som ennå ser på Eurovision Song Contest. Som får frysninger når det er Norges tur (kommer litt an på bidraget da hehe), som blir fornærmet over svenske journalisters stikk og kjenner oppgittheten strømme gjennom kroppen hver gang stemmene deles ut, og Norge ikke verdiges med ett eneste poeng 🤭 For ikke å snakke om alt pjattet mellom innslagene og under stemmeavgivningen bare for å hale ut tiden.
Likevel ser jeg på, hvert eneste år 🤣 Til tider er det en lidelse, men så er det jo showet «alle hater, men likevel ser på».
Musikken er av ymse kvalitet, noe er jo direkte fælt, men generelt sett synes jeg nivået har kommet seg. I år har jeg kun hørt den norske og den kroatiske, og begge låtene liker jeg. Selv om jeg selvsagt heier på Gåte, tror jeg nok den kroatiske vil stikke av med seieren. De troner i hvert fall oddsen i skrivende stund. Norge stiger, men er vel foreløpig på 14. plass.
Blir spennende i kveld da og se om Gåte går videre til finalen på lørdag. Finalen er i Malmø og der er det et stort sikkerhetsoppbud, mye pga Israels «utskremte». Det er ventet mange demonstranter og noe annet var vel heller ikke å vente.
Burde Israel i det hele tatt fått være med? Russland får det jo ikke, så det er jo unektelig litt rart at det gjøres slik forskjell.
Vel, vel, nå er andre semifinale i gang så da får vi se hvordan det hele går.
Kristi Himmelfartsdag er en kristen helligdag som feires av kristne over hele verden til minne om da Jesus for til himmelen. For meg personlig betyr den ingenting annet enn (igjen) en kjærkommen fridag.
Jeg er ikke kristen og har aldri vært det. Jeg sto lenge i det som var statskirken fordi jeg var døpt, men da statskirken opphørte i 2012, valgte jeg å melde meg ut av Den norske kirke. Hadde foreldrene mine fått bestemme den gangen jeg var baby, ville jeg i utgangspunktet aldri blitt døpt, men de gav seg etter påtrykk fra familien. Det var jo fremdeles vanlig den gangen at barn ble døpt – i dag velger flere og flere å ha navnefest i stedet for. En fin markering uten noe religiøst innhold.
Min påstand er at dåp for de fleste nok er mer tradisjon enn at de virkelig TROR.
Jeg respekterer de som tror, uavhengig av hvilken religion de tilhører, men forstå, det kan jeg ikke. For meg er det ubegripelig at noen fullt og helt kan tro på jomfrufødsel, oppstandelse fra de døde og himmelfart. All fornuft tilsier at dette er umulig. Og det som gjør det enda mer absurd, er at de samme kan hånle av mennesker som påstår de ser engler og spøkelser.
by Pexels via Pixabay.
Hva gjør det ene mer rett enn det andre? Fordi det står nedskrevet i en sort bok? En bok som ble til ved muntlige fortellinger for så å bli skrevet ned. Bibelen er forøvrig heller ikke én fysisk bok, men består av forskjellige fortellinger, profetier, salmer osv.
At religion er roten til det meste av ondskapen i verden, tror jeg vi trygt kan slå fast. Det er det nok av eksempler på opp gjennom tidene. Korstogene i middelalderen til konflikten i Nord-Irland på 1900-tallet for eksempel. Og nå; krigen i Midtøsten…
Det snakkes om hellig krig, men aldri har vel to ord passet mindre sammen. Krig kan aldri være hellig, det er kun destruktivt og trist.
8. mai 1943 kom det en liten guttepjokk til verden i Bergen. Norge var okkupert på tredje året så jeg har ofte lurt på hvordan det må ha vært for mine besteforeldre på den tiden. Selv om de ikke direkte led noe nød, må tilværelsen likevel ha fortonet seg vanskelig. Det var nok ikke bare bare å sette et barn til verden med tanke på hvor uviss fremtiden var.
Lite visste de at akkurat denne dagen to år senere skulle freden komme.
Denne lille guttepjokken var min far og i dag fyller han 81 år ♥️
Kroppen er ikke hva den en gang var, men hodet er det ingenting i veien med. Vitebegjærlig og nysgjerrig (på en positiv måte), og skarp som få. Er ikke mange som kan ramse opp alle monarkene fra den første Tudor til den siste, og det til og med med korrekte årstall. Er det noe jeg lurer på, kan jeg bare spørre min far og han vet.
Jeg har forøvrig arvet denne interessen for historie. Og så er vi begge glade i kart!
I dag har nesten hele familien vært samlet for å feire bursdagsbarnet. Vi har det alltid koselig når vi er sammen og det er aldri noe krangling eller bråk. Vi ler mye og gir ofte uttrykk for hvor glade vi er i hverandre. Vi er kanskje ikke rike økonomisk sett, men jeg føler meg både heldig og rik som har den familien jeg har.
Det er ikke alle som har en mor og en far når de selv er godt oppi 50-årene. Dette er jeg veldig klar over og er derfor så takknemlig for at jeg har mine ♥️ Min største frykt er den dagen de ikke lenger er her… Det er en tanke jeg nesten ikke orker tenke på, men vet at når den dagen kommer, vil vi ikke ha noe usagt. Det er en trøst. Mine foreldre V E T hva de betyr og har betydd for meg og min søster.
Gratulerer så masse med dagen, kjære pappa! Uendelig glad i deg og i mamma❣️
Mandag. Det er ikke stort mer å si om den saken bort sett fra at denne dagen definitivt ikke er en av mine favorittdager.
Dagen startet slik mandager så ofte gjør; med en gjentatt alarm fra mobilen. Jeg setter gjerne første vekking på ganske tidlig slik at jeg vet at jeg kan sove litt til, og siden på snooze. Ti minutter til, enda ti minutter…osv. Jeg husker ikke den første alarmen, ei heller nr to… Våknet til slutt da, men da hadde alarmen for lengst blitt en del av drømmen.
Egentlig starter de fleste hverdager slik. Jeg våkner med en intens lyst til å bare slå av alarmen, dra dynen over hodet og sove videre. Glemme alt som heter plikter. Men man er da et ansvarsfullt menneske så det går ikke hehe. Og dagene har som oftest en tendens til å komme seg utover. Faktisk skal det ikke mange minuttene til heller. Allerede når jeg er kommet så langt som til badet, begynner det å komme seg. Det er igjen dette med å komme i gang. Når man først er i gang, har man kommet seg over kneiken og alt fortoner seg så mye lysere og lettere. Men de minuttene før føttene berører gulvet er tunge.
Egentlig burde jeg sprette opp, gjøre «lidelsen» kort. Det er jo «bare» til å gjøre det, men altså; om morgenen er kroppen som limt til sengen og vil ikke lystre, om jeg snakker aldri så strengt til meg selv. Embla er det heller ingen hjelp i for hun er like mye syvsover som meg haha.
Mai og dens fridager er derfor ekstra kjærkomne. Dessuten er det ikke mange dagene til vi begynner med sommertid på jobben. I dag la jeg også inn sommerferien min i kalenderen – 4 hele uker blir det fra andre uken i juli. Foreløpig har jeg ikke så mange planer i sommer, bortsett fra at jeg skal til Losna da, men ellers er kalenderen blank.
Takket være god hjelp i dag, fikk jeg tømt gjesterommet for rot og båret alt ned i boden. Fy søren for en jobb! En dag må jeg gå gjennom alt som står der nede, for mye skal kastes og en del kan jeg gi bort/selge, men enn så lenge får det bare stå der. Nå er jeg så glad og lettet over at rommet faktisk kan brukes til det det er ment som; nemlig å ha overnattingsgjester. Så nå er dere velkommen 😉
Det ble ikke tatt et før-bilde av gjesterommet, men her er i hvert fall en del av det som ble tatt ut.
Slik ser det ut nå. Skal få kjøpt et heldekkende sengeteppe, kanskje noen nye putetrekk og få hengt opp bilder, så blir det så fint, atte.
Nå i kveldingen fikk jeg også vasket noen vinduer. Og i tilfelle noen av dere nå tar en titt bort på deres egne vinduer og kjenner det prikker litt i samvittigheten, skal jeg komme med en innrømmelse; dette er FØRSTE gangen jeg vasker vinduene i denne leiligheten. ETTER TO ÅR!
Akk ja. Sånn er det. Jeg liker å ha det rent og pent rundt meg, men det er ikke alltid like enkelt å ta tak i det. Enda godt jeg bare har en liten leilighet.
Men nå har jeg god samvittighet og føler virkelig jeg har fått masse ut av dagen. Søndagen og helgen generelt har vært skikkelig fin, og det håper jeg din helg også har vært.
Duften av hegg – noen misliker den, men jeg elsker den. Når heggen blomstrer, er det vår på «ordentlig». Den blomstrer forøvrig også ut i juni så det er en kombinert vår- og sommerduft.
Sitter på terrassen min og titter bort på bjørketrærne. Der har det skjedd mye på bare få dager. Det har hjulpet godt med fine, varme soldager, men morgen er det slutt på dét. Det skal riktignok være sol, men det blir kjøligere. Det store spørsmålet nå er: hvordan blir været på 17. mai?
I dag er det forresten en varme etter min smak, ca 20 grader. Ennå er det litt skygge her jeg sitter og jeg nyyyyter det mens Bertha holder på med støvsuging og vask inne. Grei arbeidsfordeling haha. Jeg har gjort litt da for Bertha har sine begrensninger på enkelte områder.
Jeg har jo skrevet blogg i en del år nå, og mye har handlet om min «reise», min transformasjon; fra å være en person som knapt klarte å stå på egne ben til å bli en som i dag står trygt i seg selv. Jeg kikker av og til i gamle innlegg for gøy, og blir temmelig slått av hvor langt jeg faktisk er kommet siden da. Det er så rart dette hvordan man nesten umerkelig endres. Skrittene er så små i starten at de nesten ikke synes, og plutselig har man tatt noen byks fremover.
Jeg er jo fremdeles meg, men samtidig ikke. Det er så mye jeg sa og gjorde som i dag virker helt fjernt. En del er gått i glemmeboken, kanskje har jeg fortrengt minnene? Jeg vet ikke.
Dette skal ikke bli noe sutreinnlegg. «Buhuuu, jeg hadde det så fælt…» Snarere tvert i mot. Jeg vil vise at det går an å få det fint selv om livet lugger litt innimellom. Er du nå på samme sted som det jeg var for noen år siden, tenker du kanskje «yeah, right» og rister på hodet. Det gjorde nemlig jeg også. Da andre kom med råd om hva som ville være det beste, jattet jeg med mens jeg inni meg tenkte noe helt annet. Slik var det ganske lenge. Jeg holdt fast i det som hadde vært og nektet å slippe taket. Det andre alternativet var for vondt å tenke på. Men – som psykologen min sa – du dør ikke av det. Ja, det ER vondt og det kommer gjøre vondt, men en dag vil du stå der og kjenne at den verste smerten har sluppet taket.
Tilbake til overskriften. Jeg har hatt noen trofaste lesere i disse årene, men jeg har jo ingen stor blogg. Det viser jo antall sidevisninger og plasseringen min på topplisten. Én dag eller to uten innlegg og jeg er ute. Men jeg er veldig glad for de jeg har og det håper jeg dere vet, dere som titter innom.
Og så var det jo ekstra gøy da det for noen måneder siden poppet opp en e-post fra redaktøren i Leirgauken (et blad som utgis i Sandnes), med et spørsmål om de kunne få trykke et innlegg jeg hadde skrevet? Innlegget var Tanker om vår, og de ønsket å bruke det som en innledning i mai- utgaven av bladet. Selvsagt fikk de lov til det og i dag er det altså på trykk.
Så – om noen lurer på om bloggen deres når ut til andre enn de faste, så ja; det kan skje. Dette er forøvrig andre gangen jeg har fått en slik forespørsel, og det er jo gøy da.
