I disse dager går rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen der han er tiltalt for vold mot to av sine barn. Jakob og søsteren forklarte seg før helgen og i dag var det Gjerts tur. Det ble – ikke helt overraskende – en ganske annerledes fremstilling.
Det er trist å se en families fall for åpen scene. Jeg skal ikke ta stilling til skyldspørsmålet – det skal retten få gjøre i fred. Men uansett hva som er den fulle sannheten, er det jo trist. Det er tross alt mennesker det er snakk om her og relasjoner som kanskje er brutt for alltid.
At det er mye som kan foregå innenfor husets fire vegger vet vi jo. En rapport viser at 2 av 5 norske barn utsettes for psykisk og/eller fysisk vold i hjemmet. Det er høye tall. Denne volden er er nærmest usynlig og vanskelig å fange opp. Barn vil også ofte gjøre alt for å unngå at sannheten kommer ut. De er lojale mot sine foreldre og lyver for å beskytte dem. Kanskje er de også truet til taushet.
Utad kan noen fremstå som nærmest perfekte og man ville ikke kunne tro at det bare var en fasade, at det skjultes en mørkere side. I drapssaker stiller venner og naboer seg ofte uforstående til at en mistenkt kan ha gjort noe så grusomt. Det er den siste personen i verden man kunne tro ville finne på en slik uhyrlig handling osv. Likevel viser det seg jo til slutt at de har gjort det, at de er skyldige.
Noen er så flinke til å snakke for seg eller til å vri på ting at de som utsettes for vold tilslutt ikke vet hva som er det rette. De begynner å tvile og lurer på om det er de selv det er noe galt med. Det har også vært sendt inn bekymringsmeldinger til barnevernet, men som aldri har blitt fulgt opp. I andre tilfeller blir ikke ofrene trodd. Jeg leser akkurat en bok om en som opplevde akkurat dette.
For at en person skal kunne dømmes til straff, må det bevises utover enhver rimelig tvil at vedkommende har begått handlingen.
Men hva om det ikke finnes beviser? Jeg misunner virkelig ikke den jobben rettsvesenet har i slike saker uten konkrete bevis og der ord står mot ord.
Dette ble en litt annerledes lørdag enn jeg hadde sett for meg. Egentlig skulle jeg bare innom jobben en liten tur for å rette opp i noe jeg ikke fikk tid til å fikse i går, men av ulike grunner endte jeg opp med å ha resten av vakten. Det er lenge siden jeg har hatt vakt på en lørdag, men det gikk nå greit. Egentlig veldig ok å være alene på jobb noen ganger for da får man ro og fred til å konsentrere seg.
Etter jobb ble det et koselig besøk innom foreldrene mine – har ikke vært der på noen uker pga at jeg har vært så redd for å smitte dem. Jeg har riktignok holdt meg frisk, men folk rundt meg har hatt både korona og omgangssyke. Det er ikke noe jeg har ønsket å «formidle» videre.
I natt er det over til sommertid og det betyr at klokken stilles én time…. hvilken vei var det igjen? Her er to enkle måter å huske hvilken vei klokken skal stilles:
Still klokken nærmere sommeren. Altså en time frem på våren og en time tilbake på høsten.
På våren skal utemøblene frem – da skal klokken også frem. Når utemøblene settes tilbake, skal også klokken tilbake.
Jeg var av de heldige som fikk igjen litt på skatten og i dag sto pengene på konto. Heldig er kanskje ikke helt det rette ordet, det betyr jo bare at jeg har betalt inn for mye skatt og har krav på å få tilbake. Likevel – jeg anser det å betale inn litt ekstra i skatt som en slags sparing. Litt av pengene kommer gå til tv-benk og noe til maling ++ Resten skal få stå. Det kan komme godt med å ha en liten buffer, man vet jo aldri når man kan få behov for det.
Hver måned betaler jeg inn litt ekstra på boliglånet mitt. Hittil i år har jeg faktisk betalt inn over 10 000 ekstra. Jeg startet med dette i juli i fjor og på disse månedene er nedbetalingstiden kortet ned med over ett år! Det gir en enorm motivasjon til å fortsette. Tenker jo mye på pensjonstiden, hva jeg kommer ha å rutte med osv. Forhåpentligvis vil renten på boliglånet etterhvert gå ned og da får jeg muligheter til å spytte enda mer inn.
Jeg har ikke alltid brydd meg så mye om økonomi. Levde nesten fra hånd til munn i mange år enda til at jeg tjente ganske bra og vi den gangen var to. Men det var mye sløseri og det ble brukt en del kreditt. Den galeien der skal jeg iKKE ut på igjen. Husker jeg hadde vondt i magen mang en gang med tanke på alt som skulle betales og jeg ikke fikk det til å gå opp. Jeg kunne nok vært enda flinkere til å spare enn jeg er, men det kan likevel ikke sammenlignes med slik det var. Og litt kos må man kunne unne seg.
Blir man lykkeligere som rik? Forskningen sier ja. Men det gjelder om du hadde lite fra før. Kommer du over en viss inntekt, begynner effekten å dale. Det har også noe å si om du kun bruker penger på deg selv eller hvor gavmild du er mot andre. Å bruke penger på andre kan faktisk gjøre deg lykkeligere. Det trenger man nå ikke være forsker for å forstå.
Uansett; det hadde nå vært kjekt å ha et pengetre. Da ville man alltid hatt noe i bakhånd. Det vil si, om man klarte å holde liv i det vel og merke hahaha. Jeg er jo ikke kjent for å ha de grønneste fingre…
Jeg tror ikke jeg har opplevd så varme dager så tidlig som det vi hadde i helgen. Det var riktignok en sur vind lørdag, men deilig og lunt på den nye terrasseplattingen på hytten. Vi satt ute stort sett hele tiden jeg var der.
Jeg blir aldri lei denne utsikten her. Har feriert her siden jeg var liten jente så stedet rommer så uendelig mange minner. Lukker jeg øynene mine ser jeg dem for meg, alle de som en gang var her. De blir aldri helt borte på den måten. Det er både vemodig og fint på samme tid.
I dag var det tilbake til et mer normalt vær for årstiden – regn og ca 7 grader. Er glad jeg fikk benyttet meg av finværet da vi hadde det for det blir en stund til neste soldag. Faktisk ikke før i april. 1. april vel og merke så kanskje det bare er en spøk hahaha. Det vil vise seg.
Våren er kommet – hvert fall for noen dager. 14-15 grader og sooool! I dag blir det tur ut til hytten, bare nyte dagen i kjente, familiære omgivelser. Embla skal selvsagt være med.
Det var så godt å få henne hjem igjen i går. Utrolig hvor tomt et hjem kan være når ikke alle er der. Spesielt når den andre har fire bein og pels. Vel er de små, men plass tar de. Og det merkes når de ikke er der.
Da er jeg på Værnes. Har litt tid å slå ihjel så jeg har kjøpt meg en iskaffe og slapper av før jeg skal finne gaten. To dager på konferanse tar på, kjente det da jeg satt på bussen fra hotellet til flyplassen. Men det har vært kjekke dager, mye faglig påfyll og litt sosial interaksjon. Det siste er jeg ikke så flink til, men jeg kommer meg. Å spise lunsj sammen med vilt fremmede er krevende, men det kommer også an på menneskene. De jeg havnet på bord med i dag var lette å prate med og da flyter det greit.
I går hadde jeg en avtale med en av våre systemleverandører. Huff, gruet meg for måtte jo snakke engelsk. Det gikk forsåvidt greit – eller «great» som jeg presterte å si en del ganger på slutten da jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle avslutte Følte jeg meg dum? Jepp. Men – jeg fullførte nå og det er en bragd i seg selv. Etterpå måtte jeg nå le litt av meg selv. Man kan ikke ta seg selv så høytidelig.
Gleder meg til å komme tilbake til hverdagen igjen og ikke minst til å se Embla! Hun har vært hos gode venner og lider ingen nød, men vil tro hun blir glad når hun får se meg i morgen.
I morgen er det tilbake til sunnere kosthold. Å være på konferanse er ikke det beste for vekten. Det har vært både tebrød, softis og popcorn å få i pausene. Takke meg til proteinrundstykke og sunt pålegg.
Å fly er en behagelig måte å reise på, men særlig sutalaust er det ikke. Man kommer seg riktignok langt av gårde på få timer – samtidig er det mye styr i forkant.
Har man for eksempel baggasje å sende, må man være på flyplassen minst 2 timer før. Man må også ofte beregne ekstra god tid gjennom sikkerhetskontrollen. Reiser man kun med håndbagasje som jeg gjorde i går, må man huske at det er begrensninger på hva man har lov til å ta med av flytende væske. Bruker man diverse hudpleieprodukter, skal dette oppbevares i en pose som skal kunne lukkes. Posen må ikke være større enn 1 liter og hvert produkt du har med kan ikke være mer enn 100 milliliter. I utlandet er de visst ikke lenger så restriktive på dette har jeg hørt rykter om, så håper Norge kommer etter. Hvilken fare kan for eksempel en liten lipgloss utgjøre? Eller en tannkrem? Har aldri helt skjønt meg på dette.
Det er i hvert fall deilig å kunne reise alene, ikke være avhengig av andre. Ikke la frykten for det ukjente begrense en. Jeg har lyst til å gjøre mer av det. Det gir en enorm mestringsfølelse!
Jeg lever ennå på minnene fra turen min til Oslo i fjor sommer. Det eneste som var planlagt den gangen var slottsomvisningen, ellers tok jeg det som det kom. Var spontan, jeg som egentlig liker å planlegge alt til minste detalj. Det er faktisk det spontane jeg gjorde jeg husker best nå i ettertid og som gav meg den største opplevelsen.
Fra besøket mitt i Vigelandsparken – en av de spontane utfluktene i sommer
Det tar på å være på reisefot, så jeg har ikke gjort annet enn å slappe av siden jeg kom til hotellet i halv fem-tiden. Kjenner at jeg ikke skal være sen før jeg køyer. Dagen i morgen blir lang og det er mye å ta inn så jeg bør være noenlunde opplagt.
Selve turen gikk over all forventning. Jeg klarte til og med å hoppe på rett buss videre fra Trondheim sentrum til Tiller, selv om jeg et øyeblikk var litt usikker på hvor bussholdeplassen var. Men – jeg hadde ingenting å haste etter så klarte å beholde roen. Og alt gikk altså kjempefint.
For en nydelig morgen og for en utsikt å våkne opp til! Har drukket kaffe ute for første gang i år, kjent solen varme og lyttet til småfuglenes kvitring i glede over at våren er her. En glede jeg deler med dem.
Mer skal det ikke til for å gjøre en søndag perfekt.
Jeg hadde en så fin dag i går. Først et kjapt overraskelsesbesøk av en venninne, så familiekos og siden deilig middag hos bestevenninnen min. Fikk også masse fine meldinger både på Facebook og chat – det er i grunnen ikke så farlig å fylle 57.
Har sovet godt i natt og hatt en rolig morgen med min sedvanlige iskaffe. Skal bare spise frokost og så bærer det rett i dusjen før jeg drar til foreldrene mine. Jeg har ellers kost meg med å lese alle hilsnene som er kommet. Kjekt med bursdag – foruten om det faktum at jeg blir eldre da! Men slik er det og alternativet vil jeg i hvert fall ikke tenke på. Man skal i grunnen være takknemlig for hvert år man får.
Mest av alt er jeg takknemlig for at jeg i en alder av 57 fremdeles kan feire dagen med mine foreldre! Mange av mine jevnaldrende har mistet sine. Jeg er heldig og jeg vet det! Jeg setter enormt stor pris på det for jeg vet jo at det ikke alltid vil være slik. Selv om jeg tøyser med at mine foreldre og jeg skal bo sammen på gamlehjemmet hehe. En dag vil de være borte, og det er livets gang som det så fint heter. Jeg vil likevel ikke tenke på det – NÅ. Den tid den sorg. I dag skal jeg bare tenke på at vi alle er her og at vi nok en gang skal få feire dagen min – sammen. Det er den største gaven jeg kan få.
Følte jeg meg dum? Jepp. Men – jeg fullførte nå og det er en bragd i seg selv. Etterpå måtte jeg nå le litt av meg selv. Man kan ikke ta seg selv så høytidelig.
