Persillebladet

Jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans. 
Tidligere kastet jeg meg inn i enhver kamp for vennene mine – som en løvinne som forsvarte flokken sin. Men det jeg erfarte, var at løvinner ofte ender som skyteskiver. I stedet for å beskytte, endte jeg opp som målet selv. Skuffelsen ble da stor da jeg opplevde å ikke alltid få tilbake den støtten jeg selv hadde gitt.

Jeg har reflektert en del over hvor mye måten vi møter andre på betyr. Respekt skaper som regel respekt. Nedlatenhet skaper avstand. Jeg orker derfor ikke lenger bruke energi på det som føles som meningsløse diskusjoner. Det tar mer enn det gir.

Men oppgitt kan jeg fremdeles bli. Oppgitt over mennesker som nører opp under hat, som elsker å helle bensin på bålet. Som ikke evner å se at uttalelsene deres faktisk kan få konsekvenser. Og da hender det at jeg kommenterer, men i mye mindre grad enn før.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg tar riktignok ikke alt like personlig lenger. Om noen er ufine tenker jeg: «De kjenner meg jo ikke.» Ikke slik mine nærmeste gjør. Og da blir valget enkelt: Jeg vender meg bort. For hvorfor kaste bort energi på mennesker som ikke egentlig ønsker å se hvem jeg er?

Jeg har hatt mange gode samtaler med venner der vi har vært uenige, men hvor jeg har lært mye gjennom deres perspektiver – og fått oppleve å bli lyttet til selv. Det er da jeg også kan se på meg selv i etterkant og tenke: «Kanskje var jeg litt for bastant.» Det er ikke få ganger jeg har tenkt nettopp det, for jeg vet at jeg kan være nokså sta av og til. Bastant, sta og egen, men forhåpentligvis også ydmyk når jeg ser at jeg har begått en feil.

Jeg har ikke alltid likt meg selv. Etter diverse konfrontasjoner og øyeblikk hvor jeg var urimelig, hatet jeg meg selv. Til slutt trodde jeg at jeg var et dårlig menneske som ingen, heller ikke jeg selv, kunne like. Selv i dag kan minnene om den jeg en gang var fylle meg med skam. Forhåpentligvis vil dette blekne med tiden. Det er jo hvem jeg er i dag som betyr noe.

En tur innom Bohus, litt frisk luft og avslutningsvis middag på kinarestaurant – slik har dagen min sett ut. En skikkelig kosedag, med andre ord.

På Bohus fikk jeg endelig sett nærmere på salongbordet jeg har hatt lyst på lenge, men da jeg sto foran det, oppdaget jeg raskt at det var altfor lavt. Enda godt jeg ikke bestilte det på nettet uten å se det på forhånd – det har jo vært en feil jeg har gjort litt for mange ganger. Så det ble ingen handel på meg, men greit å kikke.

Etterpå gikk vi en liten tur med vofsene i turområdet rundt Alvøen skole. Fint å gå der, selv for meg med vondt kne. Jeg hadde nå utstyrt meg med kompresjonsbandasje, samt smertestillende. Likevel kjente jeg det godt da vi gikk i nedoverbakke.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men deilig å bevege seg litt, og hundene koste seg.

Tilslutt ble det som sagt kinamat; innbakte kongereker i sursøt saus – mmmmm.

Da jeg kom hjem, var jeg trøtt og det endte opp med noen timer på puten.

Hvis det er noen som er glad i krim, kan jeg forresten anbefale «Den låste døren» av Freida McFadden. Det er en psykologisk thriller. Jeg holder på med den nå og klarer ikke legge den fra meg.

Det ble ingen amputasjon av beinet.

Ikke at jeg hadde ventet det da, men trodde kanskje jeg ville bli henvist til mr. Men nei, legen mente jeg burde få fysioterapi – i hvert fall i første omgang. Jeg vet ikke hvor lang eller kort ventetiden er hos det offentlige, men kanskje jeg blir frisk før jeg slipper til. Vel, vel, jeg må i første omgang komme INN i køen så får se om jeg finner en terapeut ikke så langt fra her jeg bor, evt i nærheten av jobben.

Enn så lenge humper jeg videre. Har fått tak i voltarol, så håper det kan hjelpe mot smerten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Oppussingen er for øvrig i gang! Min gode venn holdt på da jeg kom hjem i går. Leiligheten kommer bli totalt forandret når han er ferdig. Utrolig hva litt farge på veggene har å si.

Her er en liten sniktitt… Taket skal også ha samme farge. Er litt spent på akkurat dét.

I går var det stille fra meg. Jeg gikk på veggene – bokstavelig talt! Jepp, du leste riktig hahaha. Snart skal stuen pusses opp, så jeg har forsøkt å forberede den så godt som mulig. Fikk vasket veggene lett for å få bort skitt og støv, og støvsugd hele rommet. Med hund i huset må jeg riktignok regne med å ta en runde til på gulvet før alt er klart. Det er utrolig hvor mye hår èn liten hund etterlater seg. Tenker med gru på den gangen vi hadde 10….

Om kveldene ligger jeg og tenker på hvordan jeg skal innrede og dekorere. Jeg har flere ideer, men det kan ta sin tid før jeg får alt på plass. Alt koster og SÅ rik er ikke en spesialbibliotkar. Men det er jo en del av sjarmen sies det, dette å spare til det man ønsker seg. Og joda, husker da jeg var liten og ønsket meg sykkel. Jeg var så kry den dagen sykkelen ble kjøpt – for egne penger! Foreldrene mine hadde riktignok spyttet i det som manglet, men jeg hadde spart mesteparten selv.

I dag er jeg nok litt mer kravstor, må jeg innrømme. Jeg skulle helst hatt alt med èn eneste gang. Men selv om jeg ikke har råd til det, lever jeg jo et godt liv. Jeg mangler ingenting. Jeg går ikke sulten til køys og unner meg egentlig det meste. Slik er det jo ikke for alle, selv ikke i Norge.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så ja; jeg er heldig.

I dag var det tid for ny kontroll og stramming av tannreguleringen. Kjeveortopeden er veldig fornøyd med utviklingen, så nå skal jeg kun bruke strikk om natten. Det gjør det jo mye lettere for meg. Om 4-5 måneder er jeg ferdig – det ser jeg frem til! Det har vært litt av en prosess, men alt i alt har det gått greit.

I morgen skal jeg til legen. Jeg hater å gå til lege og prøver å unngå det så langt det går, men nå må jeg krype til korset. Jeg har smerter i kneet mitt så må få det undersøkt. Slik det er nå klarer jeg ikke belaste beinet mitt mer enn absolutt nødvendig. Savner turene mine.

Jeg har, sikkert i likhet med mange andre, sett Rebel Royals. Skulle jeg uttale meg, måtte jeg jo se den selv – selv om dokumentaren i liten grad bød på noe nytt. Med noen få unntak: jeg ble overrasket over den sterke kritikken som ble rettet mot Kongeparet. Enda mer overrasket ble jeg over Märthas stilltiende samtykke til alt Durek sa.

Da Durek først kom til Norge, hevdet han at Kongen elsket ham. Senere viste det seg at han på det tidspunktet ennå ikke hadde møtt kongeparet. I dokumentaren derimot fremgår det at møtet mellom dem ikke var fullt så hjertelig som han tidligere hadde gitt inntrykk av. Han følte ikke at han fikk støtte, at de så på han som gal og at de ikke ønsket ham i familien.

Det virker på meg som om Durek Verrett ofte tilpasser sannheten etter hva som gagner ham selv. Han har blant annet innrømmet å ha hatt intim omgang med klienter, men senere hevdet at slike utsagn kun var blitt brukt for å skade ham. Hvordan han kan snakke seg ut av dette er for meg uforståelig da det vitterlig finnes bevis. Han blir i det hele tatt misforstått mye tydeligvis og pressen er selvsagt skyld i det meste.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Rasismekortet brukes for alt det er verdt. Jeg sier dermed ikke at ikke det finnes rasisme i Norge, men tror oppriktig ikke det er hudfargen hans som er det største problemet her.

Jeg har tidligere hatt stor sans for Märtha og støttet henne og hennes rett til å være den hun er. Hun har gått sine egne veier og stått trygt i utallige mediestormer. Jeg har syntes hun har vært modig.

Nå er det bare trist å se hvordan hun er med på å rive i stykker det hennes oldeforeldre, besteforeldre og foreldre har bygget opp gjennom mange år. Kong Harald og dronning Sonja hadde fortjent bedre.

Jeg har alltid vært rojalist, men all denne støyen og kommersialiseringen rundt medlemmer av kongefamilien har fått meg til å vakle litt i synet på hvilken styreform Norge vil være best tjent med. Er det riktig at makt og posisjon skal kunne gå i arv? Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Det gjelder forsåvidt også om vi hadde hatt president, men en president kan byttes ut etter 4 år.

Jeg får et inntrykk av at den «yngre» generasjonen av kongefamilien helst vil ha i pose og sekk. De ønsker å beholde titler, posisjon og rikdom, men vil ellers leve sine liv slik de ønsker.

I ettertid er det uten tvil ting vi skulle ønske vi hadde håndtert annerledes (prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett)

Denne uttalelsen kom i dag samtidig som dokumentaren ble lagt ut på Netflix. Jeg vet ikke… kom ikke den «beklagelsen» litt i seneste laget? Og hva er det egentlig de beklager? Egne krasse uttalelser? Kontraktsbruddet? Kontrakten de har inngått med Slottet er nå blitt brutt så mange ganger at den knapt er verdt papiret den er skrevet på. Jeg er derfor spent på hvilke konsekvenser det får denne gangen – for noe må vel skje? Eller?

I kveld har de invitert over 100 av sine nærmeste venner (!) til visning av dokumentaren. Ville de gjort det om de oppriktig angret?

En kollega kunne fortelle i dag at kakemenn allerede er å finne i butikkene – og det mens vi fortsatt bare er halvveis uti september. Da er det vel bare et spørsmål om tid før julebrusen også er på plass, tenker jeg. Akk ja. Vi bestemmer nå selv om vi ønsker å være på denne galskapen eller ei. Selv skal jeg prøøøøve å vente i det lengste, men det er klart at man blir jo påvirket. Jeg har for eksempel allerede så smått begynt å tenke på julegaver. Én fordel med det, er jo at førjulstiden kanskje kan gjøres litt mindre stressende ved at man blir tidligere ferdig. Og akkurat det er nå slettes ikke så dumt om en har mulighet til det.

Nok juleprat.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagen i dag ble ikke så verst selv om vi nå er tilbake til vintertid på jobb. Jeg kom meg greit opp (sov ikke så verst i natt!) og var forholdsvis tidlig på kontoret. Det har vært en hektisk dag, med spørsmål om alt mulig – fra hvor skriverne befinner seg, om vi har fått inn en jakke osv, til mer faglige og relevante biblioteksspørsmål. Mye liv og røre!

Godt da å komme hjem og bare synke ned i sofaen med et pledd over meg. Enda bedre var det å slippe matlaging for jeg hadde jo lapskaus fra min mor. Det ble ikke til at jeg tok den i går for da var jeg så «syndig» at jeg bestilte meg sushi. Men nå er lapskausen fortært og den smakte fortreffelig! Ingenting slår hjemmelaget mat.

Søndag. Fremdeles er det fridag, men en fridag med «bitter» ettersmak. For i morgen er det igjen mandag og ny arbeidsuke står for tur. Nå høres det ut som jeg ikke trives på jobb, men det gjør jeg. Det er bare det at mandagene er og forblir tunge. Ikke mandagene som sådan, men mandagsMORGENE. I morgen starter vi også med normaltid på jobb, noe som gjør akkurat denne mandagen litt ekstra tung.

Men – så var det dette med å ikke ta sorgene på forskudd da. Jeg skal nok klare å nyte denne dagen også, det er tross alt fridag.

Hadde forresten en veldig koselig dag i går. Min mor og jeg gikk sammen til butikken, og etterpå ble det kafébesøk. Det var lenge siden nå.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bildet er bare et arkivbilde. Vi nøyde oss med kuleis.

I dag gleder jeg meg litt ekstra til middag, for fikk med meg hjemmelaget lapskaus – heldige meg.

Og ellers? Tja, blir vel litt huslige sysler som vasking av tøy osv. Ikke det helt store med andre ord, men sånt som må gjøres.

Ha en riktig fin søndag alle!

Fredag er uten tvil ukens beste dag, tett fulgt av lørdag på en solid andreplass. I dag våknet jeg faktisk før alarmen, og – tro det eller ei – jeg sto opp med en gang! Vanligvis pleier jeg bare å slå av alarmen, snu meg rundt og snorke videre. Det er jo det som er så fint med lørdagsmorgenene – det er valgfritt om en ønsker å stå opp eller slumre litt til. Det er ingen møter å rekke, ingen umiddelbare planer. Jeg kan ta alt i mitt eget tempo.

Så jeg sitter nå her da med iskaffien min og prøver å få noe med på «papiret». Har også vært innom noen av de bloggene jeg følger. Er det flere som leser blogger forresten? Utenom min da, hehe? Det finnes faktisk flere gode og interessante på denne bloggportalen som er verdt å ta en titt innom.

Egentlig er det rart at lesertallene på blogg har dalt så voldsomt etter at de store profilene forsvant for hva hadde de egentlig å komme med? Annet enn å vise dagens «outfit», reklamere for diverse produkter (og ofte det samme) og generelt fronte et usunt fokus på kropp?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå er det «gamlingene» som dominerer blogg.no. Mennesker som deg og meg. Det er livsstilsbloggere, hobbybloggere, politiske bloggere og «liv-av-hvert» bloggere. Forskjellen på før og nå er at livet som beskrives er mer ekte, vil jeg påstå. Folk flest kan kjenne seg igjen. Her er ikke noe glamour og perfeksjon. Men kanskje er det nettopp det siste folk ønsker å se?

Jeg må innrømme det; jeg følger selv influencere som Isabel Raad og Pilotfrue. De lever begge liv som er så milevis unna mitt eget, særlig førstnevnte. Snappene til Isabel Raad viser meg dog at lykke ikke kan kjøpes. Man kan ikke rømme fra de problemene en har, nissen vil uansett være med på lasset.

Jeg skulle likevel gjerne hatt litt av de pengene og friheten de har – ellers har jeg det bra som jeg har det.

Det er noe helt eget med fredager. Hele uken bygger seg opp mot denne dagen, og når den endelig kommer, er det som om skuldrene senker seg automatisk.

På jobb pleier vi ha en liten quiz for å runde av uken. Stemningen er avslappende, og for flere av oss er dette ukens høydepunkt. Da utveksles gjerne planer for helgen, og vi kan snakke om alt og ingenting.

Og så, når arbeidsdagen er over, starter den virkelige magien: vissheten om at to fridager ligger foran meg. Dager som ikke trenger å være fylt til randen av planer, men som kan brukes akkurat slik jeg vil. Det kan være å gå en tur, besøke familie, være med venner eller bare krype opp i sofaen og la timene fly forbi med en film eller en god lydbok. Det er slik jeg lader batteriene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fredagsfølelsen handler også om friheten til å legge vekk klokken litt. Å vite at jeg kan legge meg når jeg vil – og kanskje enda bedre: sove uten å måtte våkne til en alarm. Bare la kroppen bestemme når det er tid for å starte dagen.

Det er disse små tingene som gjør fredagsfølelsen så spesiell. En blanding av forventning, frihet og ro. En følelse av at man har gjort seg ferdig med uken, og nå kan skape sin egen rytme.

Og før man vet ordet av det er det mandag igjen. Hahaha.

Bildet har forøvrig ingenting med blogginnlegget å gjøre. Det illustrerer bare været slik det er akkurat nå. Vått.

I går ble flybilletter til Krakow bestilt. Denne jenteturen vi har snakket så mye om skal endelig bli en realitet til våren.

I dag våknet jeg til nyheten om at flere russiske droner har krenket luftrommet over Polen. Om det var en provokasjon, en test av NATO eller et feilgrep – vel, det gjenstår å se. Foreløpig nekter Moskva for at de har hatt planer om å angripe mål i Polen.

Det er skummelt. En spent situasjon kan fort eskalere og bli til noe mye større. Vi får bare håpe og tro det roer seg ned igjen.

Jeg velger å tenke positivt. Skal man hele tiden gå rundt og frykte, blir livet uutholdelig.

Et arkivbilde av Krakow by night.

Er det noen som har vært i Krakow som kan gi tips om hvor vi bør bo, restauranter verdt å besøke osv? Har lest at det kan være greit å bo i gamlebyen – da er man i gåavstand til det meste.

Vi ønsker ikke å ha et for fullt program, men det er klart at et besøk til Auschwitz og saltgruvene står høyt på listen.