Persillebladet

Jeg har så masse å glede meg til fremover!

Førstkommende lørdag skal jeg treffe igjen noen venninner fra hundemiljøet. Etter at vi sluttet å dra på hundeutstillinger, har det blitt stadig lengre mellom gangene vi møtes. Det er trist, men livet skjer og tiden strekker ikke alltid til. Det blir derfor veldig koselig å komme sammen igjen.

I neste uke blir det ut og spise middag med jobben.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så nærmer det seg bursdagen min. Jeg vet allerede hva jeg får av søsteren min – hun har nemlig kjøpt billetter til en teatervandring om da Bergen brant i 1916. Det blir spennende. Det er alltid lettere å lære når historien formidles levende og engasjerende.

Ellers blir det nok også en liten feiring med familie og venner den helgen jeg har dag, tenker jeg. Ikke at en 58-års dag er så mye å feire da. Bare to år til jeg fyller 60! Absurd i mine øyne.

Om vel én måned drar jeg til Oslo på konferanse. Jeg har valgt å bli igjen noen dager slik at jeg får meg en langhelg der borte.

Helgen etter påske er det klart for jentetur til Krakow. Det er en tur jeg lenge har sett frem til å ta.

Selve påsken har jeg ingen planer for annet enn at jeg skal være hjemme. Men bypåske kan være fint det.

Det ser forresten ikke slik ut lenger. All snø og is er regnet bort. Forhåpentligvis var dette siste snøen denne vinteren, men det er vel kanskje å være vel optimistisk.

Jeg hadde en koselig lørdag i går.

Først måtte jeg jo få med meg 5-milen for herrene der det ble trippel norsk. Rene Norgesmesterskapet. Klæbo kan ingen gjøre noe med og 6 av 6 gull er jo bare til å ta hatten av for.

Etterpå dro jeg til Fyllingsdalen. Min mor og jeg har lenge snakket om at vi ville teste den nye Egon-restauranten som åpnet på Oasen i januar, så i går gjorde vi det.

Deilig mat og koselig kvalitetstid med mamma. Dette skal vi gjøre flere ganger.

Hva dagen i dag bringer, vet jeg ikke ennå. Akkurat nå ser jeg damene gå 5-milen. Ute snør det tett (skulle det ikke regne??), så er litt usikker på hvordan kjøreforholdene er.

Vi får se hva det blir til. Ønsker i hvert fall alle en riktig fin søndag.

I natt hadde jeg igjen den samme drømmen som jeg har hatt flere ganger nå – at jeg skal begynne i ny jobb. Jeg har sagt opp fra det som har vært min arbeidsplass i 30 år og skal starte helt på nytt med nye arbeidsoppgaver og nye kolleger.

Det som skilte denne drømmen fra de tidligere, var at jeg i drømmen var klar over at dette var noe jeg hadde drømt om før – men denne gangen var det altså ingen drøm, men virkelig.

For et mareritt! Andre skulle overta kontoret mitt, oppgavene mine, kollegene mine… Jeg grudde meg også skikkelig til å starte i ny jobb.

Jeg har 30 års jubileum i år. Det vil si – jeg har jobbet der siden sommeren 1996, men ble først fast ansatt i januar 1996. Det har selvsagt ikke alltid vært rosenrødt i alle disse årene. Det har absolutt vært perioder der jeg ønsket å slutte. Men noe har likevel holdt meg tilbake.

Om jeg skulle byttet jobb, måtte jeg ha gjort det for mange år siden – nå er det for sent. Jeg har uansett aldri vært en som har higet etter å klatre på karrierestigen. Om jeg var slik ville jeg vel neppe valgt å utdanne meg til bibliotekar…

Nei, trygghet og trivsel er viktige faktorer for meg. Jeg får også nok av utfordringer å bryne meg på i den jobben jeg har, så kunne rett og slett ikke tenke meg å jobbe et annet sted.

Jeg var rimelig lettet da jeg våknet haha.

Én arbeidsdag igjen og så er det helg igjen. Hvor i alle dager ble denne uken av? Det er skremmende hvor fort det går.

Bloggen er blitt kraftig nedprioritert i det siste. Jeg er jo i full jobb, og har rett og slett ikke alltid overskudd til å blogge når jeg har fri. I det siste har heller ikke motivasjonen av ulike grunner vært helt til stede. Da er det godt å ta seg liten pause.

I stedet har jeg slappet av på kveldene med strikketøyet og sett en del på OL.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ser ut som det vil bli mye innekos på meg fremover for nå skal været snu. All snøen vi fikk for noen dager siden, vil snart være borte. For nå kommer mildværet, og med det regn. Typisk nå som vinterferien står for døren.

Snøprinsessen Embla.

Tror nok hun i likhet med meg, ser frem mot vår.

Ett gull og tre sølv ble det til Norge i dag!

Det er en fantastisk innsats av de norske utøverne i OL. Jeg har ikke tatt en eneste medalje selv om det å komme seg ut på tur,  faktisk føltes som en liten seier i dag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var nok langt mer idylliske forhold i Kanadaskogen i går, men fint å gå likevel.

Frodith-luen var god å ha for det blåste litt surt. Er den ikke fin?

Det var ikke så veldig mange andre ute og gikk, men vi traff da noen. Embla fikk hilse på et par artsfrender og det er noe hun liker.

Nå er vi begge godt fornøyde med dagens innsats.

En fornemmelse av vår – var det ikke det jeg skrev i forrige innlegg at jeg hadde?

Vel, slik ser det ut i dag. Vakkert ja, men ikke mye vår å spore.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I Italia er plakaten full denne lørdagen, med alpint, langrenn, skøyter og skiskyting på programmet. Min egen plakat er langt mer beskjeden. Jeg burde bli inspirert til å komme meg ut og være mer i bevegelse, men inspirasjonen strekker seg ikke lenger enn til å sitte foran TVen og glo. OL kommer jo tross alt bare hvert fjerde år, ikke sant?

Men fra spøk til alvor – jeg har nå startet med noen justeringer for å ta enda bedre vare på kroppen og helsen. De siste årene har jeg gått fra å ha fedme klasse II, til overvekt. Det gir en betydelig helsegevinst. Jeg har gått ned flere størrelser i klær – fra 46/48 til 42.

Selv om jeg spiser mindre og sunnere, har jeg likevel en del å gå på når det kommer til et enda sunnere kosthold. Jeg prøver derfor nå å få i meg mer fiber og være mer bevisst på hvor mye rødt kjøtt jeg spiser. På fredag kuttet jeg like så godt kjøttet i tacoen og valgte heller bønner.

Merket jeg forskjell i smak? Nei, egentlig ikke.

Jeg kommer nok aldri kutte kjøtt helt, til det er jeg for glad i en god biff, men det går jo an å begrense inntaket.

Rom ble ikke bygget på én dag, men små grep hjelper mot målet.

Det er torsdag igjen, og snart helg – og heldigvis en mye hyggeligere oppladning enn sist uke. Det skal ikke så mye til da.

Siden sist har vi hatt enda en bursdagsfeiring i familien. Eldste nevøen min fylte 25 år i går, så vi samlet oss hjemme hos foreldrene mine til en koselig feiring. De spanderte kinamat på hele gjengen, og min mor hadde laget bløtkake.

Disse stundene sammen er gull verdt. Den eneste som manglet var Embla, men hun hadde det kjekt sammen med Maia og gjengen på Sotra. Nå er hun heldigvis hjemme hos meg igjen. Det blir veldig tomt uten henne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er OL i Italia for tiden og jeg prøver å få med meg en del. Det er ikke alt som er like interessant, men langrenn, skiskyting og skøyter synes jeg er spennende å se på. Det gikk ikke så bra for de norske jentene i langrennsporet i dag, men jeg må jo innrømme at jeg synes det er bra at andre nasjoner også kan utmerke seg. Sporten ødelegges ellers slik Norge har dominert de siste årene.

Noe av innholdet i meldingene mellom Epstein og meg representerer ikke det mennesket jeg ønsker å være.

~ Kronprinsessen

Det har stormet som aldri før rundt Kongehuset og Kronprinsessen denne uken. Avsløringen av innholdet i Epstein-filene, samt starten på rettssaken mot Marius Borg Høiby må vel betegnes som en helvetesuke for Kronprinsessen spesielt. Det har vært skrevet side opp og side ned, og kritikken har haglet fra alle kanter. Glemt er visst hendelsene rundt Tore Tønne i 2002, da et massivt mediepress i forbindelse med korrupsjonssaker endte med at han tok sitt eget liv. Den gangen fantes ikke sosiale medier, så man kan jo bare ane hvilken ekstrabelastning det må være. Selv om Slottet har tatt sine forholdsregler når det kommer til egne sosiale plattformer, kan de jo ikke styre andre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

At Kronprinsessen har vist manglende dømmekraft – ja, det kan man ikke si noe imot. Det har hun selv innrømmet. At saken kunne sett litt annerledes ut fra starten av hadde hun vært ærlig – helt klart. Jeg har selv vinglet mye på hva jeg egentlig mener om alt dette. Jeg ble i likhet med mange skuffet for jeg syntes ikke dette var verdig et medlem av Kongehuset.

Men kongelig eller ei – hun er til syvende og sist bare et menneske som alle oss andre. Og mennesker gjør feil. Hvem kan si de aldri har gjort noe galt? Folk er så utrolig raske med å dømme og det er hårreisende hva enkelte får seg til å si.

Kontakten hun hadde med Epstein ligger ganske mange år tilbake. På den tiden oppførte heller ikke jeg meg noe særlig bra. Jeg kan i dag si det samme som Kronprinsessen: at det mennesket jeg var den gangen representerer ikke det mennesket jeg ønsker å være. Heldigvis for meg havnet ikke mine feiltrinn på førstesidene og de går heller ikke inn i historiebøkene.

Jeg fikk nå en ny sjanse og det synes jeg også skal gjelde for Mette-Marit.

Håper bare pressen kan gi henne den tiden hun trenger. Jeg registrerte at enkelte ikke fikk med seg det Kronprinsen sa, at det ville komme en uttalelse – men ikke ennå. For med en gang Kronprinsessens beklagelse ble lagt ut på Kongehusets hjemmeside, var noen raskt ute med å si at dette ikke var nok.

Damned If You Do, Damned If You Don’t.

Altså, jeg har så mange fine mennesker rundt meg. Før jeg hadde kommet meg opp i dag, tikket det inn en melding:

“Jeg og Maia kommer for å spise frokost/lunsj med dere. Tenkte å kjøpe et ferskt godt brød med til deg”. 

Jeg ble så glad og rørt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tusen takk for alle fine meldinger. Det er godt å se at folk bryr seg. Nå gikk det jo fint med meg, men det er klart; man får seg en vekker.

God helse er ikke noe en kan ta for gitt. Når en vet at hovedårsaken til for eksempel tarmkreft ofte skyldes usunt kosthold, overvekt og lite aktivitet, er det noe en faktisk kan gjøre noe med. Jeg vil ikke si at jeg har levd direkte usunt, men jeg har likefullt et stort forbedringspotensiale. Selv om jeg de siste årene har gått ned over 23 kilo, har det vært mye vanskeligere enn jeg hadde trodd å endre måten jeg tenker på – spesielt når gamle mønstre og vaner sitter så dypt. Det er en kontinuerlig jobb.

Det er nå omtrent én uke siden jeg mottok svaret på en avføringsprøve jeg hadde tatt gjennom tarmscreeningsprogrammet. Prøven viste spor av blod i avføringen så jeg ville bli henvist til sykehuset for koloskopi.

Den første tanken som slo meg var selvfølgelig at jeg nå hadde fått kreft. Bare ordet gir meg frysninger. Selv om blod i avføring i de aller fleste tilfeller skyldes helt ufarlige tilstander som f.eks hemoroider, var jeg ganske overbevist om at jeg var av de få uheldige prosentene. Jeg har googlet alt fra symptomer på tarmkreft og endetarmskreft til behandling. Så for meg at de turene jeg hadde sett frem til, ikke ville bli noe av. Skikkelig krisemaksimering med andre ord. Jeg måtte selvsagt også google koloskopi og andres erfaringer. Det er aldri lurt egentlig for opplevelsene er så forskjellige. Noen synes undersøkelsen var smertefull, andre bare mer ubehagelig.

Innimellom har jeg heldigvis også klart å tenke mer rasjonelt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det verste har vært ventetiden. Den er brutal. Når vil jeg blir kalt inn? Får jeg vite svaret med én gang eller må jeg gå i uvisse i flere uker?

Jeg var heldig. På mandag ringte de fra sykehuset – de hadde fått en avbestilling. Om jeg ville ta den timen? Jaaaa, selvsagt.

Den timen var i dag. Undersøkelsen gikk over all forventning, men nå valgte jeg både bedøvelse og beroligende, så godt mulig det var grunnen til at det gikk så fint. Jeg hadde i hvertfall ingen smerter eller ubehag. De fant to polypper – små og mest sannsynlig godartete. De slo vel mer eller mindre fast at de var godartete, men de sender de jo inn til dyrking.

Det verste med hele prosessen med unntak av ventetiden, var selve tømmingen av tarmen. Det har vært noen heftige dager, men jeg skal spare dere for detaljene haha.

Jeg må takke min kjære lillesøster som var med meg i dag – det gjorde det hele mye lettere. En stor takk også til bestisen, som hentet meg på sykehuset og fikk meg trygt hjem. Det er så godt å ha fine mennesker rundt seg som stiller opp.

Midt oppi alt dette, fikk jeg en hyggelig overraskelse i posten. Helt overraskende var den vel ikke – jeg hadde mine mistanker, men likevel. Tusen takk, Frodith!