Og det snør og det snør… værgudene mener visst vi ikke har fått nok. Men til tross for kulde og snøfall, sitter nå jeg her med min iskaffe. Det er en fin måte å starte dagen på. Jeg blir litt beskjemmet når jeg ser hva klokken viser, men skitt au! Jeg har ikke noe å haste etter.

Egentlig skulle jeg dratt på middag i dag for å feire mine foreldres 57-års bryllupsdag. Dagen deres er i morgen, men det er ikke så lett å samles på en mandag. Nå setter været dessverre en stopper for å kunne samles i dag. Men vi var nå heldige som fikk julen sammen – ikke alle har vært så heldige.

57 år – det heter Azaleabryllup. Det er litt av en bragd i våre dager. I gode og onde dager heter det seg, men svært mange gir opp når de dårlige dagene kommer. Men hva vet jeg, jeg er hverken gift eller har samboer.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Jeg har riktignok et lengre «samboerskap» bak meg, skriver det i hermetegn for vi var ikke kjærester. Vi var bare to veldig gode venninner med felles hobby; hundeutstilling og oppdrett. Og siden ingen av oss hadde kjærester eller hadde råd til å kjøpe egen leilighet, valgte vi å kjøpe et hus sammen for oss og hundene.

Så jo, litt erfaring har jeg selv om det skiller seg fra et vanlig samboerskap. Men mye er likevel likt. Det handler jo om relasjoner, om å kunne kommunisere med hverandre. Om å ha respekt for ulikhetene og gi hverandre rom.

Jeg feilet på mye dessverre. Det var flere grunner til dét, jeg har jo vært åpen om at jeg til tider har slitt psykisk. Da handler man ikke alltid så rasjonelt uten at det er en unnskyldning. I ettertid og med litt avstand i tid, ser jeg mye som kunne vært gjort annerledes. Etterpåklokskap er også klokskap, eller?

Det er i hvert fall bra man har evnen til å lære av sine feil, til å ta imot hjelp og på den måten innse hva som må endres. Det å ta tak i en situasjon og vite at her må det en drastisk endring til, er IKKE lett. Det er en lang prosess som til tider kan gjøre svært vondt. Men utrolig nok kommer man ut på andre siden som et sterkere menneske – tilslutt.

Og vennskapet? Det holdt til tross for store prøvelser. Det var ingen selvfølge at vi ville klare det, det var mange tøffe tak underveis – for oss begge vil jeg presisere.