Jeg hadde egentlig bestemt meg for å aldri mer kommentere i slike kommentarfelt for det føles ofte som å sloss mot vindmøller. Altså; det er en kamp du aldri kan vinne. Likevel klarte jeg altså ikke å dy meg, jeg ble bare så oppgitt og usigelig skuffet på vegne av menneskeheten. At det finnes mennesker der ute som spyr ut eder og galle, og som setter seg til doms over andre mennesker. Jeg burde ikke bli overrasket, men likevel blir jeg det. Overrasket, oppgitt og sjokkert.
Det gjaldt en artikkel om Kronprinsesse Mette-Marit og litteraturtoget hun arrangere. Man skulle ikke tro det kunne provosere, men jo da.
Ja, hun fikk lagt seg til en tittel. Det er godt gjort av en alenemor med en utagerende fortid. Ingen respekt fra meg.
Hvor tid ble hun interessert i litteratur? Les boka Prinsesse mot alle odds. Det er ikke akkurat det hun har interessert seg mest for.
Dårlige tider på Skaugum. Husmora må ut og selge bøker. Gubben skal ut og fiske makrell med kystvakta.
Noe må hun gjøre for apanasjen.
Åh? Hun er på jobb igjen? Ei som er sykemeldt 90% av 1 år….. “stakkars ”
Dette var bare noen få eksempler på kommentarene som haglet inn. Det mest skremmende er likevel ikke kommentarene i seg selv, men hvem de kom fra. Når høyt utdannede mennesker som en spesialsykepleier kan uttale at hun ikke har respekt pga en utagerende fortid, blir jeg skremt. For hvilken holdninger møter hun sine pasienter med? Mennesker som én gang i livet har trådd feil, fortjener altså ikke respekt i hennes øyne.
En annen var av samme oppfatning. Det tragikomiske er at vedkommende hadde lagt ut på egen Facebook-side et dikt angående ord og hvor sårende de kunne være.
Vær forsiktig med hva du sier.
Ord er mektige våpen,
som kan skape ulykke.
Kle aldri noen naken med din tunge.
Gjør aldri noen liten med store ord.
Et hardt ord,…et skarpt ord…
det kan bli liggende lenge i hjerte
og brenne skape stygge arr.
Tål at andre er ”annerledes”;
tenker annerledes,
handler annerledes,
føler annerledes,
snakker annerledes.
Vær mild og barmhjertig med dine ord.
Ord bør være ”lyse”
for å forsone, bringe folk sammen, skape fred.
Når ord blir ”våpen”,
står mennesker som fiender overfor hverandre.
Livet er så for kort,
og verden så altfor liten…
til å lage en slagmark av…
…bare på grunn av ORD.
Jeg spurte henne om hun ikke husket at hun hadde lagt ut dette, men da kom det mye usakligheter. Til slutt måtte jeg bare le for det hele ble ganske hinsides. «Hvor har jeg lagt ut dikt?» Og når jeg sa «på din egen Facebook-side», så parerte hun med «Hva har jeg lagt ut?» 
Som sagt, det er som å kjempe mot vindmøller. De evner ikke å se at det er kollektiv mobbing og nedrakking av et annet menneske de holder på med. Hva om dette hadde vært deres egen datter? At man kan være uenig i om vi skal ha monarki eller ikke, er noe helt annet. Det her er bare trist å se. Så mye usakligheter og sprøyt!
Jeg vet at jeg bør holde meg unna disse kommentarfeltene – de gjør meg ikke bra.
Jeg forstår bare ikke hvordan mennesker kan bli slik. Er det misunnelse? Uvitenhet? Det er i hvert fall en total mangel på selvinnsikt og empati.
Det som er rart med mobbing er «alle» sier de ikke liker mobbing, samtidig så ser man at mobbere får støtte fra de som ikke liker mobbing. Her på blogg har jo mobbing vært et konsept hos enkelte, og ved å faktisk fortsette klikke seg inn og kommentere hos disse så medvirker man jo. Men dét snakkes ikke høyt om, da er det enklere å skrive om saker som dette, og avslutte med noe sånt som «stopp mobbingen». Vi mennesker er rare. Personlig mener jeg at folk heller burde konfrontere mobbere direkte
Jeg har aldri støttet mobbing av noe slag. Helt fra jeg var liten var jeg den som sa i fra. Det som du sikter til synes jeg er vanskelig å ta stilling til. Jeg kjenner ikke historikken bak og ser bare «ballen» gå fra den ene til den andre. Noen kan jo også føle de blir mobbet av deg for det er jo ikke alltid positiv omtale av andre. Derfor velger jeg å holde meg nøytral. Jeg liker deg og jeg liker de andre jeg av og til kommenterer hos.
Så mange voksne sier at ungdommen er så fæle til å mobbe på nettet, men jeg syntes nå at det er de godt voksne som er verst. Mange av dem er bøller i kommentarfeltene. Jeg orker ikke konfrontasjoner, så jeg kommenterer aldri på disse kommentarene. Burde kanskje gjøre det, men… Når det gjelder Mette Marit, så er det på tide at vi legger død disse uttalelsen om hennes fortid, helse mm. Hun er et menneske som oss alle, og har hatt en fortid som mange av oss andre også har hatt som ikke er noe å skryte av. Hun kan ikke for at hun har en sykdom som gjør at hun ikke kan stille opp på alle oppdrag. Jeg liker Mette Marit jeg, og syntes hun er ei flott dame
Godt voksne går foran som “gode” eksempler ja. Jeg synes også Mette-Marit er en flott dame. Hun virker varm og empatisk, og jeg synes hun gjør en utmerket jobb.