I morgen går altså turen til Losna – denne vakre øyen i Solund kommune i det som en gang var Sogn og Fjordane fylke. Jeg har så smått begynt å pakke, men det er like håpløst hver gang. Jeg klarer aldri bestemme meg for hva jeg skal ta med og så ender jeg som regel opp med å ta for mye. Noen som kjenner seg igjen? Men heller litt for mye enn for lite. Jeg må i hvert fall ha med noen tykke gensere, ull og regntøy. Det er et «must»; i hvert fall slik det ser ut på værkartet. Det er meldt øs pøs hele uken, så tror nok badedrakten trygt kan bli hjemme i år.
Jeg håper det kan bli såpass bra vær innimellom at vi får kommet oss på flere gode turer. For et par år siden gikk vi til Dalsknuten, som ligger 286 moh. Det var skikkelig tungt, men så var jeg jo en del kilo tyngre enn det jeg er nå. Jeg er litt spent på om det vil være lettere for meg nå, så har lyst til å prøve.
Ett år gikk vi Losnedalen rundt, det var en tur på 8 kilometer og vi brukte vel 6 timer. Tror ikke jeg orker ta den turen på nytt, ikke i år i hvert fall. Det var en fantastisk tur da der vi vandret i et fantastisk kulturlandskap, men med flere bratte stigninger, ble den i tyngste laget for meg. Utsikten var det ingenting å si på.
Før i tiden var det flere gårder og en skole på øyen. Nå står bare ruinene igjen. På begynnelsen av det forrige århundre var det noen og hundre som bodde fast her, mens i dag er det kun et par fastboende. Foruten villsauene da. En idyllisk plass i dag, men det var nok en kamp for tilværelsen den gang. Stedet er jo også temmelig værhardt. Når vinden står fra sør, skal det ikke mye til før sjøen er hvit og bølgene slår innover land.
Vel oppe hadde vi utsikt mot øyen Alden og fjellet «Den norske hest». Det er et av de mest karakteristiske fjellene på vestlandskysten – 481 moh. Like ved ligger Værlandet og Bulandet.
Som sagt en fantastisk tur, men tror jeg må være litt mer trent før jeg går denne turen igjen.
