Jeg har brukt fredagskvelden til å skrive min forlovertale. Det var deilig å endelig få det gjort. Det har hengt litt over meg, jeg har grublet og fundert, men i kveld kom ordene lett til meg.
Merkelig nok gruer jeg meg ikke til å holde talen, men kommer sikkert være litt spent rett før. Og så kommer jeg helt sikkert føle stor lettelse etterpå.
Det er rart å tenke på at mine to beste venner skal gifte seg, men samtidig ikke. Det er både rart og ikke rart om dere forstår hva jeg mener. Tror nok det er fordi det føles så RIKTIG.
Ellers har jeg ikke gjort stort i ettermiddag. På jobb har jeg stort sett sittet dypt konsentrert foran PC-en – har holdt på med å klargjøre de siste pensumlistene som er kommet inn, og oppgradere bruksanvisningen for hvordan bruke pensumlistesystemet. Det fikk seg en makeover i sommer, og da må også bruksanvisningen endres. Mye jobb, men akkurat dette liker jeg.
Straks klar for køyen nå!
Det er fint å kunne holde tale for noen man bryr seg om. Fint å få den ære å være forlover 🙂
Ja, jeg føler at dette er noe jeg virkelig ønsker å gjøre ☺️
Jeg har vært forlover noen ganger. Jeg har alltid holdt tale. Synes det er skikkelig skummelt, og gruer meg masse. Det har gått fint hver gang, men er like nervøs neste gang 😀 Alltid veldig lettet etterpå, og glad jeg har gjort det 🙂
Jeg har ikke alltid likt å snakke foran en forsamling og kan vel ikke si jeg direkte liker det i dag heller. Men jeg er ikke så redd som jeg var før, heldigvis. Lettet kommer jeg nok være uansett ☺️