Med Buena Vista Social Clubs «Chan Chan» på øret og kaffekoppen i hånden satt jeg og nøt en rolig morgen på terrassen, mens sollyset sakte begynte å bre seg over landskapet.
Tenkte at dette ville jeg formidle, men hadde ikke før tenkt tanken, før jeg kjente noe bevege seg på beinet mitt. Jeg kikket ned – og der krabbet det en… langbein!
Morgenfreden ble med ett brutt.
De som kjenner meg, vet at dette er insektet jeg frykter aller mest. Det gir null mening, jeg vet – langbein er jo helt harmløse. Det er en total irrasjonell frykt, men likefullt en frykt som har fulgt meg siden barndommen. Jeg vet ikke om det er de lange bena, eller måten de beveger seg på… jeg takler de i hvert fall ikke. Håper ikke noen av naboene hørte meg, men det kom et skrik og ble en voldsom fekting med armer og bein. Er det mulig hahaha.
Jaja, det var kanskje et signal om at jeg hadde sittet lenge nok og at det var på tide å gjøre noe. Vaske klær for eks. Det ble ikke gjort i går pga det voldsomme tordenværet som var meldt. Det ble en heftig halvtime mens det sto på. Lenge siden jeg har hørt slike tordenskrall og en stund holdt det på rett over hvor jeg bodde. Et hus i området brant ned og jeg antar det må ha vært på grunn av lynnedslag.
Etterpå skinte det opp igjen.
Temperaturen ble heldigvis litt mer levelig etter rotbløyten. I dag var det meldt over 30 grader, men foreløpig er det «bare» 27.
Vi får se hva dagen bringer. Jeg må ut en tur for å gjøre noen ærender, men det tar jeg senere. Nå får jeg tømme den kofferten og sette på en maskin. Er jo ikke mange dagene før jeg igjen skal ut og reise.
