Aldri mer… disse ordene kverner rundt i hodet mitt. I dag måtte jeg ta den tyngste avgjørelsen vi som dyreeiere må ta. Hjertet mitt er knust. Gode og snille Iben er ikke mer.

Jeg har alltid vært klar og tydelig på at mine hunder ikke skal lide. Uansett hvor grusomt det er å ta en slik avgjørelse, er det vår plikt som dyreeiere å ta affære når vi ser at de ikke har det bra. Så får heller vi ha det vondt etterpå.

Jeg har sett små tegn de siste ukene. Men hun var tross alt 14 år. I dag morges derimot ble jeg vekket av at hun skrek. Så ble hun stille og jeg fikk ikke kontakt med henne før det var gått en stund. Jeg så at hun var hvit på tannkjøtt og tunge. Gradvis kom fargen noe tilbake og hun «våknet». Jeg ble bare liggende og stryke henne på magen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg fikk ringt venninnen min som også er medeier til Iben. Det tok ikke lange stunden før hun kom. Det var en trygghet for meg å ha henne der, at jeg slapp å være alene. Sammen dro vi til dyrlegen noen timer senere.

Jeg må rose de på Anicura Sotra for en svært verdig avslutning. Lys var tent og alt foregikk på en rolig og fin måte. Iben sovnet stille inn mens vi strøk på henne.