Man høster som man sår, heter det seg. Hvis du er en person som stadig havner i konflikter med andre, spør du da noen gang deg selv om det kan ha noe med deg og egen væremåte å gjøre? Eller er det alltid «alle de andres skyld»?
Måten man møter andre mennesker på har stor betydning for hvordan andre oppfatter en. Møter du folk med respekt, får du respekt tilbake. Er du nedlatende og spydig, vil nok noen svare med samme mynt, men flertallet vil holde avstand. Ikke fordi de er konfliktsky, men fordi man velger sine kamper. Ikke alt her i livet er like viktig å stå opp for.
Det tok meg noen år å forstå det med disse kampene. Jeg har en enorm rettferdighetssans og forsvarte ofte mine venner med nebb og klør. Følte jeg at kritikken de fikk var uberettiget var jeg som en løvinne.
Fikk jeg noe tilbake for det? Ikke annet enn at jeg ble målet eller skyteskiven.
Jeg er derfor mer tilbakeholden i dag og har nok også blitt litt mer hardhudet enn jeg var. Før tok jeg alt veldig personlig – i dag tenker jeg at «de kjenner meg ikke». Ikke sånn ordentlig som mine nærmeste gjør. Kaller noen meg dum, sier det mer om dem enn om meg. Men da gidder jeg ikke heller ha noe med de personene å gjøre.
(Forøvrig synes jeg man skal være forsiktig med å gi andre mindre positive kallenavn for man vet ikke hva andre har opplevd tidligere i livet).
Hvordan møter du dine medmennesker? I livet, på blogg, i en diskusjon?
Å diskutere kan så absolutt være interessant, og jeg har lært mye i diskusjoner med venner. Vi er ikke alltid enige, men det er spennende å høre andres argumenter samtidig som man får gehør eller aksept for egne. I ettertid kan jeg også tenke at jeg kanskje var noe bastant i noen av mine meninger. Men det handler om respekt, også her. Respekt og saklighet. Ikke noe «jeg har rett og du tar feil. Basta.»
Ja, slike tanker sitter altså jeg med på en fredagskveld 😉 Vet ikke om det kom av drømmen jeg hadde i natt. Jeg skulle stille til valg som president i USA. Skulle på direktesending sammen med blant andre Trump og yngstesønnen, og holde en 9-minutters lang appell. På papiret sto det kun litt stikkord så jeg grudde meg noe inn i hampen…
Gudskjelov våknet jeg før jeg gikk på luften, men for et stress!
Forferdelig drøm 🫢 Veldig enig med deg, man velger sine kamper 🙂
Grusomt 😆😂 var så lettet da jeg våknet.
Oooh, litt av en drøm! Veldig enig i at man kommer langt med gjensidig respekt og saklighet.
Helt forferdelig og var så virkelig! Kjente på hele kroppen hvor stresset jeg var da jeg våknet 😅
Huff for en drøm, men jeg håper om drømmen hadde fortsatt at du hadde gruset dem 🤔 Fra spøk til alvor… Jeg prøver så god jeg kan å være respektfull ovenfor andre mennesker, men noen ganger hjelper ikke det. Ettersom jeg er så temperamentsfull, er det lett at jeg bruser opp når noen oppfører seg dårlig mot andre og meg selv. Det kommer det ikke noe godt ut av, for det er så lett å bli usaklig da.
Jeg kjenner meg igjen i det å bruse seg opp for slik var jeg. Og fremdeles i visse situasjoner kan jeg bli slik, men jeg prøver å lære av det. Og det skjer heldigvis ikke så ofte som før.