Det handler ikke om hvor lenge vi lever…

Min medblogger Bunny la ut en oppfordring om å skrive litt om hva som gjør oss glad, hva vi er takknemlig for osv. Jeg tror det er viktig å stoppe opp innimellom å tenke litt over nettopp dette for vi har ofte en tendens til å fokusere på det som ikke er så bra.

Det handler ikke om hvor lenge vi lever… men hva vi gjør den tiden vi lever.

Dette fant jeg på en Facebook-side til en dame som jeg fulgte for en del år siden. Hun levde med uhelbredelig kreft og fikk i beskjed om at hun hadde ca to år igjen å leve. Dette var i 2004. Denne uken fant jeg dødsannonsen hennes – hun gikk bort i høst, så det ble en del år på overtid.

Som sagt fulgte jeg henne for noen år siden. Hun blogget da om hvordan det var å leve med en slik alvorlig diagnose – med vekt på å leve. For et mer positivt menneske har jeg ikke vært borti. Hun la ikke skjul på at det til tider var tøft, men likevel; hennes fokus var på familien og hvor viktig det var å bruke den tiden hun hadde på dem. Og ikke minst; bruke tiden godt.

Vi som er friske har mye å lære. Slike historier får i hvert fall meg til å tenke på hva som faktisk betyr noe.

Så hva gjør meg glad? Hva er jeg takknemlig for?

Jeg kommer ikke utenom familien og vennene mine. Der har jeg virkelig trukket vinnerloddet. At de har det bra er det viktigste for meg.

Takknemlig for Embla, hunden min.

En fin tilbakemelding kan gjøre meg rørt og glad.

Å tilbringe tid i naturen gir meg mye glede.

Somrene på Losna.

Jeg er også takknemlig for hva livet har lært meg. At selv om det kan se svart ut, er det håp. Det vil nok hjelpe meg videre også.

Selv om jeg har mine plager, er jeg frisk. Jeg kan gå for egen maskin, jeg kan puste uten hjelp, jeg kan se og jeg kan høre. Jeg klarer meg selv i hverdagen.

Alt dette man har så lett for å ta for gitt…

Toppen av lykke

Tanker om vår

Brrrr, minusgrader og sur vind – det er ingen god kombo. Men det går mot lysere tider, folkens!

Dette bildet ble tatt i forrige uke, og det er merkbart lysere nå på samme tid.

Gleder meg til å kjenne de første varmende solstrålene treffe ansiktet mitt, merke hvordan telen gradvis slipper taket og se de første knoppene komme på trærne.

Som liten var det vår da jeg endelig kunne gå uten lue. For ikke å snakke om det å slippe å gå med cherrox og heller kunne ta på småsko. Den gangen (nå hørtes det ut som jeg er fryktelig gammel hehe) var vi jo stort sett ute hele tiden, men leken endret seg da vi gikk fra vinter til vår. Nå var det frem med hoppetau og strikk. Ellers var vi mye på lekeplassen som lå rett ved der vi bodde. Her fikk fantasien fritt spillerom. Og jo lysere og mildere det ble, jo vanskeligere var det å få oss barna inn om kveldene.

Det var en trygg og god tilværelse, og jeg er så glad jeg tilhørte en generasjon som fikk oppleve en slik barndom, fri for mobil og internett. Alt var selvsagt ikke idyll, men vi hadde det stort sett greit.

Mange av minnene fra barndommen har bleknet, men akkurat denne følelsen jeg hadde da vinter gikk over til vår, sitter i.

Lapis Lazuli

I dag ønsker jeg å gratulere mine kjære foreldre med lapis lazulibryllupsdag!

Det vil si at de har vært gift i hele 56 år. Det er ikke verst i våre dager. Jeg er forøvrig med på brudebildet. Ser dere meg ikke? 😉 Min mor var 7 mnd på vei her og det er så man knapt ser kulen.

Disse to her betyr alt for meg. At jeg snart i en alder av 56 år fremdeles har mine foreldre, er jeg så takknemlig for. At jeg fremdeles har mulighet til å fortelle dem hva de betyr for meg og hvor glad jeg er i dem. Vi har ingenting usnakket når den dagen kommer at de går bort, men jeg må si at det er noe jeg knapt orker tenke på. Likevel vet jeg jo at den dagen vil komme – en gang.

Jeg klarer ikke forestille meg en tilværelse uten disse to.

Mamma og pappa – gratulerer så masse med dagen! Jeg er så glad i dere og for alt det dere har gjort – og fremdeles gjør – for meg. Takk! ♥️

Det er bare å glede seg til jul

Neste jul… oi oi, som jeg gleder meg 😉 DA faller nemlig juledagene slik at jeg kan ta meg fri hele romjulen! Julaften er på en tirsdag og da har vi jo fri også onsdag og torsdag. Forøvrig skal vi jobbe 4 timer enten julaften eller nyttårsaften om disse dagene faller på en hverdag, men her kan vi avspasere om vi har nok timer.  Vi har også en ordning på jobb der vi får fri én dag i romjulen. Tar jeg meg så en ekstra feriedag, kan jeg faktisk få meg en lang og god juleferie. Det har jeg ikke hatt på mange år.

Vi er i det hele tatt mer heldig med de bevegelige helligdagene i år enn det vi var i fjor. Det er kjærkomment for oss som er i full jobb.

I dag har jeg så smått begynt å rydde bort julen. Var innom Europris og fikk kjøpt meg noen gode kasser til å ha julepynten i. Irriterer meg bare at jeg ikke kjøpte lokk til den ene kassen, så må tilbake igjen i morgen… Skal også ha meg en tur innom Clas Ohlson for å få tak i en slik oppbevaringsdings til juletrekulene.

Ble nakent her nå uten de ekstra lysene, men litt godt også. Selv om mange lar juletingene står til trettende dag jul (evt tjuende dag), føler jeg at julen definitivt er over når vi har startet på et nytt år.

Hva tenker dere?

«Godt» nytt år liksom…

Jeg er glad Embla og de andre hundene her ikke var redde og nærmest sov seg gjennom deler av nyttårsaften. Vi gikk en liten tur tidligere på kvelden og da så vi tre villsauer stå tett sammen helt inntil gjerdet. De virket redde og jeg fikk så vondt av dem.

Ellers kan vi lese om flere tilfeller av uvettig bruk av fyrverkeri, diverse branner rundt omkring, øyeskader og savnede hunder. Et sted ble en hund påkjørt og drept, grunnet andre folks idioti. Det er bare å innse at folk ikke har lært en døyt eller så bryr de seg rett og slett ikke. Dessverre. «Godt» nytt år liksom… Kan jo håpe at det kommer et forbud mot salg av fyrverkeri, men jeg tviler.

Selv hadde jeg en ytterst stille og rolig feiring. Fikk servert deilig and med tilbehør og hjemmelaget karamellpudding til dessert. Vi spilte sjakk (!), men tror ikke jeg skal utfordre Magnus Carlsen med det første… Ellers hørte vi på musikk og pratet. Fikk med meg den overraskede nyheten om at dronning Margrethe av Danmark velger å abdisere – den så jeg ikke helt komme. Vi hørte også på kong Haralds nyttårstale – den må jeg alltid ha med meg. Så noen kritisere talen for å være for vag, men selv synes jeg den var god. Han får sagt det på sin måte, vår varme konge. Får jo litt vondt av han og familien slik det nå igjen stormer rundt Märthas forlovede. Folket forlanger at de skal uttale seg, men hva kan de si? Det er en håpløs situasjon datteren deres har satt de i. Hun må jo selvsagt få lov til å elske den hun vil, men… Det blir litt absurd og jeg er stygt redd for at dette ikke gagner monarkiets stilling.

Akk ja. Det finnes viktigere ting i verden. Selv for en rojalist 😉  La oss håpe 2024 blir et godt år for oss alle!