Jeg er ikke så flink til å notere ned ideer til blogginnlegg når de kommer til meg – det burde jeg gjort for jeg har lett for å glemme. Opplever ofte at en idé kan komme når jeg sitter i bilen på vei til jobb eller når jeg går tur. Eller når jeg skal sove.
Etter så mange år med blogg er det vanskelig å tenke seg et liv uten og mye blir fokusert rundt bloggen. Jeg har ikke alltid så masse å skrive om, så da blir det gjerne litt slik at «innleggetblirtilmensmanskriver». Andre ganger har jeg fått en idé, men klarer ikke helt å få det ned på «papiret» slik jeg ønsker det. Noen ideer trenger tid for å modnes.
I de siste tilfellene begynner jeg å skrive, men endrer mye underveis. Innlegget blir liggende som et utkast, kanskje i flere dager før det på en måte løsner. Dette innlegget er et godt eksempel på dette. For jeg har hatt lyst å skrive et innlegg om skriveprosessen min, men jeg har ikke funnet de rette formuleringene. Det har gått litt i stå og så har jeg bare latt det ligge.
Jeg er opptatt av at språket skal være bra. Har vel fått det inn med morsmelken for min far var norsklærer 😉 Om jeg alltid lykkes må andre vurdere. Jeg prøver å ikke bruke de samme ordene om og om igjen, liker variasjon. Jeg er obs på slike fyllord som «så». Et eksempel: «i dag så gjorde jeg…». Den så’en kan godt kuttes bort. Det går helt fint å skrive: «I dag gjorde jeg…» Flisespikkeri kanskje, men jeg prøver å unngå det.
Men jeg bommer på mye og er nok ikke helt konsekvent. Jeg har skrevet »idag» i ett ord mange ganger, men da jeg googlet det, så jeg at det skulle skrives i to ord, «i dag». Jeg prøver i hvert fall å være bevisst når jeg skriver.
Språk er faktisk viktig og en feil kan gi en helt annen mening enn slik det var ment. I kantinen på jobb sto det et skilt ved en bøtte med isbiter: «Is biter». Hva??! Biter is? Er det en spesielt farlig is? Haha. Jeg forsto jo hva de mente, men det skulle jo vært «isbiter», altså i ett ord. Flere og flere deler opp ordene og det blir veldig feil.
Det med salige dyr (i overskriften) er mer en morsom greie og har ikke noe med rettskriving å gjøre. Men jeg hadde en tremenning som ikke kunne si bokstaven f da hun var liten. Hun skulle si: «Det er mange falige dyr» (hun kom fra Østlandet, derfor fali og ikke farlig) og så ble det salige i stedet for.