Jeg begynner så smått å forstå at jeg duger til så mye mer enn jeg tror. Eller har trodd. Mangel på selvtillit har ført til at jeg har hatt null tro på meg selv både privat, men også på arbeidsplassen. Selv de enkleste ting (som for eksempel å fylle bensin) «klarte» jeg ikke. Ikke alene i hvert fall. Jeg turde heller ikke kjøre bil når jeg var alene, da lot jeg bilen stå. Så om jeg skulle være alene hjemme noen dager, måtte matvarer være i hus slik at jeg skulle slippe å kjøre ut. For det kunne jeg jo ikke.
Da jeg virkelig måtte klare meg alene, hadde jeg ikke noe valg, men husker ennå på usikkerheten jeg følte. Det tok sin tid før jeg følte meg trygg og stolte på at dette var noe jeg taklet.
Dette ligger noen år tilbake i tid, men den dårlige selvtilliten har fulgt meg på andre områder. Som på kjøkkenet. «Sannheten» om at jeg ikke duger på kjøkkenet er noe jeg tidvis fortsatt sliter med. Så blir jeg overrasket over meg selv når jeg klarer noe.
Som å lage eggerøre.
Huff…skammer meg nesten over å si det, men dette er faktisk sannheten. Så håpløs har jeg følt meg at selv de enkleste små retter har blitt uoverkommelig. Eller jeg har trodd det, for i virkeligheten er det jo ikke vanskelig i det hele tatt. Men det er noe med det å tørre og bare hive seg ut i det. For de fleste er ikke dette noe heksekunst, men for noen kan det faktisk føles slik. Jaja, på den positive siden skal det lite til før jeg får en gedigen mestringsfølelse da 😉
Rett før helgen klarte jeg å fikse noe teknisk på jobben. Dette er noe vi har slitt med i lengre tid og jeg hadde a l d r i trodd at jeg skulle klare å finne ut av det. Selv nå er jeg usikker om jeg virkelig har klart å løse problemet, men vi testet det flere ganger på fredag og da funket det. Likevel venter jeg bare på at noe skal dukke opp for å «bevise» at jeg likevel ikke dugde.
Snakk om å være sin egen verste fiende.
Likevel; OM det skulle dukke opp flere problemer vet jeg i hvert fall litt mer om hvor problemet ligger og da har vi i det minste kommet ett skritt nærmere en løsning.
En liten oppdatering på Embla: det renner ikke lenger så mye fra nesen hennes, men hun får fortsatt episoder med innovernysing. Nå har hun bare gått på medisiner i fire dager, og har noen dager igjen, men er hun ikke helt frisk til over påske, blir det ny tur til dyrlege.
Ja, man er sin egen verste fiende mange ganger. Jeg har grei selvtillit i mange sammenhenger. Det skorter litt på noe digitale greier, i forhold til jobb. Men der har jeg mer bare FUNNET MEG I nå at jeg trenger litt hjelp da. Alle trenger ikke kunne alt. Jeg kan mange andre ting, og har uansett blitt mye bedre på en del digitale ting enn jeg var. Jeg er skikkelig dårlig på å lage mat, men det er mest fordi jeg ikke gidder. Jeg vet jeg kunne laget mye godt sikkert om jeg hadde giddet. Men jeg synes det er skikkelig kjedelig å lage mat. Jeg kan koke egg, steke egg, lage eggerøre, koke spaghetti og poteter, og mikse sammen noen middager, halvfabrikata 😀 Og det duger mer enn nok til vår interesse for mat her i huset. Hi-hi. Så gøy du fikk til på jobben da. Og håper voffsen blir frisk snart 🙂
Så godt å høre at jeg ikke er helt alene om å være «dum» på kjøkkenet 🤣🤣 Tror nok det har litt med latskap å gjøre også, såpass ærlig skal jeg være. Joda, kan litt mer enn å bare lage eggerøre, litt sånn som deg. Synes det er gøy med kokebøker, men kommer liksom ikke i gang selv…
Ja, håper hun kommer seg helt snart ♥️
Jeg har heldigvis ikke noen jeg må konkurrere med om å være FLINK heller. Har min egen måte å leve på. Jeg og samboeren går mye ut og spiser. Jeg er flink til en hel masse annet, så kan andre være flinke på kjøkkenet. Jeg kjøper en kake hvis jeg skal bidra med noe i et selskap 😀 Og det er liksom HELT greit 🙂