Det vondeste med en slik avgjørelse som den jeg tok i går, er det å måtte ta hunden bort fra hjemmet sitt for aller siste gang. Det føles så brutalt å skulle ta den bort fra alt det trygge og kjære. Mange dyr liker seg jo heller ikke hos dyrlegen og da er det vondt å tenke på at det siste de opplever er utrygghet og redsel. Jeg har hørt om flere tilfeller i det siste der dyrlegen i stedet kommer hjem og skulle virkelig ønske dette var noe flere ville tilby.

Nå ble det heldigvis en fin avslutning for Iben vår. Hun lå trygt i mine armer fra vi gikk inn til hun sovnet. Det var en selvfølge for oss å være med henne til siste slutt. Vet om de som bare leverer hunden og går – det kunne jeg aldri gjort! Hun har vært der for meg – nå var det min tur. Den smerten må vi dyreeiere bare tåle.

Ord kan ikke beskrive hvor vondt det var å komme hjem med én hund mindre. Jeg grudde meg veldig til det, men visste jo at det ikke var noe vei utenom. Dette måtte jeg gjennom, som så mange ganger før. Sist var i 2019 da jeg mistet min lille Thea. Denne gangen har jeg Embla som trenger meg og det er jeg evig takknemlig for.

Tungt var det også å legge seg uten henne. Heldigvis har jeg Embla og det er henne jeg må fokusere på nå.

I dag kjenner jeg på en enorm tomhet. Sorgen og savnet er stort. Bare de som selv har dyr vet hvordan det er.

Men jeg er takknemlig for at jeg fikk disse månedene med Iben. Hun kom til meg og Embla i januar og vi har hatt det så fint sammen.

Jeg er også takknemlig for at Iben fikk sommeren på sitt elskede Losna. Til neste sommer skal asken bringes ut til Losna slik at hun får sitt siste hvilested på det stedet hun var som friest.

Takk for alt du gav ❤️ Så snill og god. Du var en dronning i utstillingsringen og vi har uendelig mange gode minner også derifra.

I dag føles alt bare så sårt og tårene renner til stadighet. Du var så høyt elsket og er nå så dypt savnet 💔 Vakker i livet og vakker i døden.