Jeg lurer på når den dagen skal komme at jeg overhodet ikke er nervøs før jeg skal presentere noe. Nå har det riktignok kommet seg enormt mye, det er jo ikke slik at jeg er fysisk dårlig lenger, men denne gangen kjente jeg det litt ekstra. Kan selvsagt være fordi dette var første gang etter ferien. Det sies jo også at man skal kjenne på en liten nerve for å kunne yte maks og den tror jeg på. Man blir ekstra skjerpet og konsentrert da.
Og selvsagt gikk det over all forventning. De og vi følte at det hadde vært et nyttig møte. Jeg fikk også med meg et tips tilbake og det synes jeg var veldig bra! Jeg tok også mye på sparket i dag og var mer avslappet mens det sto på – det er noe jeg skal ta med meg videre på veien. Jeg kan jo dette jeg snakker om etterhvert.
Jeg har skrevet mye om dette med mestring. Det å pushe seg selv litt er viktig for å ikke stagnere, samtidig må det nesten være noe en ønsker selv. Det må være noe som driver en, noe som motiverer. Jeg synes jo at det å undervise, det å lære bort noe til andre er gøy, men så er det dette med å prate til en forsamling da… der har jeg hatt en sperre. Nå er jeg i ferd med å bryte den sperren fordi den har hindret meg i å gjøre noe jeg liker. Og det er søren meg en utrolig deilig følelse å kjenne på!
Resten av jobbdagen ble tatt hjemme for det skulle komme en snekker og se på tre av dørene mine. De har vært vanskelige å få igjen, men nå ble de fikset heldigvis. Satt en liten stund ute på terrassen mens han var her for å få nytt litt av det fine været vi har hatt i dag. Sommerens siste krampetrekning, tenker jeg.
