I dag blir det familietid og bursdagsfeiring. Min kjære lillesøster fylte år på selveste Halloween, men først i dag blir det en liten markering. Det er ingen rund dag, men koselig å kunne gjøre litt stas på bursdagsbarnet. Det viktigste er likevel det å være sammen, tilbringe tid med de som betyr mest.
I nesten 13 år levde jeg som enebarn. Mitt høyeste ønske var å få et søsken, men håpet svant hen etter som tiden gikk. Da det så skjedde, kunne jeg nesten ikke tro det. På grunn av den store aldersforskjellen, vokste vi jo begge egentlig opp som enebarn, men i dag har vi et nært og godt forhold. Og aldersforskjellen viskes jo ut ettersom man blir eldre. Hun blir eldre og jeg yngre haha. Hun har også gitt meg de to fineste nevøene som jeg er så stolt av.
Vått og ufyselig – slik kan vi vel oppsummere disse siste dagene. Ellers merket ikke jeg stort til uværet, men har jo sett på nyhetene de enorme vannmassene som har vært. Nå er det over – for denne gang.
Oktober er også en saga blott. Jeg klarer ikke fatte at vi virkelig nå er i november. Ser enkelte allerede har startet pyntingen til jul – noen påstår sågar at det ER jul, men dem om det. Folk får gjøre som de vil, men selv synes jeg det er i tidligste laget. For meg starter førjulstiden når julegaten åpner i slutten av måneden.
Men nå begynner det evinnelige maset om black month, black week og black friday. Butikkene spyr ut mailer og sms’er om kommende salg, men jeg synes nå de har salg hele tiden. Og vet vi at de kampanjene de kjører i november virkelig gir gode kupp? Det er jo velkjent at enkelte butikker setter OPP prisene en stund før november for så å sette ned prisene igjen til black week. Men – de samme varene har gjerne vært enda rimeligere før så man kan bli lurt. Det gjelder å følge med. Selv handler jeg sjelden under black week. Jeg synes det er litt ekkelt å se folk stå i kø og storme butikkene, og nesten krangle seg i mellom om varene. Det er en grådighetskultur jeg ikke synes noe om.
Selv har jeg faktisk innført en midlertidig shoppestopp på meg selv. Jeg har ikke shoppet noe siden forrige lønn og jeg merker at det holder hardt. Dét er jo et tankekors da. Men jeg har hatt alt for lett å trykke på «Legg i handlekurv» og prøver derfor å ta et lite oppgjør med meg selv. Bare fordi noe er forholdsvis billig, kan det fort bli mye penger ut likevel. Mange bekker små… osv. Jeg aner likevel ikke hvor mange ganger jeg har vært inne på en nettside «bare for å se», enten det nå er klær eller pynteting. Det er blitt en (u)vane, men jeg fikk meg en liten vekker da jeg så hvor mye av lønnen som gikk med til å betale ned gjelden på klarna. Dette er penger jeg heller burde brukt til å enten legge til sides eller betale inn ekstra på huslånet.
Jeg har nemlig en plan om å betale inn mest mulig til huslånet for å korte ned nedbetalingstiden. Pr nå vil lånet bli innfridd 15.03.48 – altså på min 80-års dag haha, men håpet er at jeg skal kunne bli ferdig mye før. Jeg er jo i en alder der jeg må begynne å tenke på pensjonisttilværelsen og da vil jeg ikke ha så mye å rutte med som det jeg har nå. Siden i sommer har jeg faktisk betalt inn nesten 11 000 ekstra på lånet og det er gøy når du kan begynne å se resultater. Det går nesten litt sport i det.
Det går jo selvsagt ikke an med shoppestopp i desember av opplagte grunner, men da blir det shoppet til andre og ikke til meg selv. I januar er planen å fortsette utfordringen. Når man har et opplagt mål, blir det lettere også. Kanskje kan jeg også klare å spare litt til Krakow-turen jeg skal på i mai?
Så var jeg hjemme i Bergen igjen. Alt har gått veldig fint og møtet var interessant og nyttig. Til og med lunsjen gikk over all forventning.
Dette var sånt som jeg gruet meg skikkelig til før. Å sitte med vilt fremmede og konversere – det var skikkelig ille. Følte meg alltid så dum og visste ikke hva jeg skulle finne på å snakke om. Som oftest ble det noe faglig og da følte jeg at jeg kom til kort for «alle andre» var jo så mye flinkere enn meg…
Det er fryktelig å ha det sånn for det hemmer en så mye. Jeg valgte til slutt å ikke reise i jobbsammenheng for følte ikke jeg hadde noe der å gjøre. Skulle jeg reise, ville jeg helst at vi var flere som skulle dra, men det tillater jo ikke økonomien alltid.
Jeg er så glad for at jeg har klart å komme meg videre også på dette området. Det bunner nok i denne tryggheten jeg nå har. Selv om jeg fremdeles kan bekymre meg, så hindrer det meg likevel ikke.
I mars blir det mest sannsynlig ny jobbreise på meg – denne gangen i Trøndelagen.
Så «stor» var forresten avstanden fra flyplassen til hotellet jeg bodde på Jeg fikk meg en god latter da jeg oppdaget det. Så mye tankekjør – for hva?
Jeg er vel ankommet hovedstaden. I skrivende stund ligger jeg i en deilig hotellseng etter å ha tatt meg et bad i badekaret. For en luksus! Jeg var bare pokka nødt til å prøve det når jeg først hadde muligheten. Er egentlig ingen stor fan av badekar, men det er godt en gang i blant.
Turen bort gikk fint, og det var ingen køer ved sikkerhetskontrollen. Flyet var til og med fremme fem minutter før tiden.
Og så må jeg nå le litt av meg selv… Jeg stresset nemlig litt før jeg dro for ble usikker på om veien til hotellet var den samme som før. Jeg har bodd på dette hotellet flere ganger, men det er mange år siden og det har jo vært utbygginger siden den tid. I følge Google Maps skulle det ta 18 minutter å gå og det fikk jeg rett og slett ikke til å stemme.
Dette er bare så typisk meg. Har jeg ikke noe å bekymre meg over, så lager jeg meg noe. Prøvde derfor å si til meg selv at jeg uansett ville finne frem og hvis ikke ville jeg finne noen jeg kunne spørre.
Hva er det første jeg ser når jeg kommer ut fra flyplassen??? Hotellet lå kun få meter unna.
Husker jeg dette til neste gang? Altså at jeg ikke må bekymre meg for det går helst så mye bedre enn man tror? Neppe.
Slik er rommet. Et helt standard hotellrom, men med en stor og deilig seng. Gleder meg til en forhåpentligvis deilig frokost i morgen før møtet starter kl 10.
Den store trenden på sosiale medier for tiden er matcha! «Alle» skal ha denne drikken og jeg mitt nek (haha) lot meg påvirke. Det så jo så godt ut da jeg så Isabel Raad sitte på Maldivene og få dette servert. Litt forundret over at hun av alle, som påstår hun ikke spiser grønnsaker, liker dette, men men. Alt for innholdet eller «contentet» som det så fint heter i den verdenen.
Jeg var nå innom helsekosten og fikk tak i matcha, som visstnok skal være sunnere enn grønn te. Ut ifra smaken tviler jeg ikke…
Ikke la deg lure av utseendet for det ser jo unektelig fristende ut, eller? Og så den nydelige grønne fargen…
Det smakte gress!!!
Nå skal det sies at det ble litt bedre med søtningsmiddel i, jeg tok en liten dæsj med honning. Ser i ulike oppskrifter at enkelte bruker faktisk honning og det er jo også flere måter å lage dette til på. I dag tok jeg ørlite kaffesirup oppi, for det var det jeg hadde.
Jeg tror neppe dette blir en stor smaksfavoritt, men jeg kommer lage det til innimellom. Den er jo full av antioksidanter, inneholder faktisk 137 ganger mer enn i vanlig grønn te. I tillegg et den proppfull av andre gode ting for kroppen din så joda; jeg kommer drikke det en gang i blant.
Nå skal jeg straks gjøre meg klar her! Skal levere Embla hos gode venner og få middag der før jeg fyker østover. Blir også kjørt oppover til flyplassen, så hvor heldig er ikke jeg? Evig takknemlig for alle de fine menneskene jeg har i livet mitt.
God lørdag! Jeg er oppe, sitter fremdeles i morgenkåpe da og har nytt min sedvanlige iskaffe. Ja, tenk ISKAFFE nå som vi bare er få dager unna november morgen. Men jeg har fått dilla på det og for meg er det blitt et must i helgene. Litt påvirket er jeg nok blitt av disse influencerne jeg følger og nå er det matcha. Så ja, tenkte jeg skulle prøve ut det også jeg da. Det er visstnok sunnere enn grønn te, fylt med masse antioksidanter, så i dag blir det en tur innom helsekosten. Ellers blir dette en rolig dag uten andre planer enn det vanlige besøket hos mine foreldre.
I morgen derimot… da går turen til Oslo! Riktignok en lynvisitt denne gangen for jeg reiser hjem allerede mandags ettermiddag. Jeg er jo heller ikke innom selve sentrum, men forblir på Gardermoen. Besøket skyldes jobb. Det er ikke ofte jeg reiser i jobbsammenheng, er i grunnen ikke så glad i det, men jeg har noen faste møter som jeg stort sett drar på. Og så er det jo greit å komme seg litt bort fra kontoret og den vanlige tralten. Embla skal være hos gode venner. Der vet jeg at hun har det bra.
Rart å tenke på at det allerede er flere måneder siden jeg tuslet rundt i en sommervarm hovedstad. Den ferien står for meg som helt fantastisk. At JEG skulle kose meg så mye mutters alene i en storby, hadde jeg nok ikke sett for meg før noen år tilbake. Nå var det riktignok en by jeg kjente, men likevel. Jeg gjentar meg selv, men er bare så glad for at jeg dro. Og det blir ikke siste gangen jeg drar til Oslo for er så mye mer jeg vil se. Gleder meg spesielt til vikingskipmuseet åpner igjen i 2026. Vikingtidsmuseet blir vel det korrekte navnet da.
Dette er ikke mine ord, men kongens i talen under stortingsmiddagen på slottet. En tale han med rette fikk trampeklapp for. Vel er han svekket kroppslig, men hodet er det ikke noe i veien med.
Mye kan sies om det som har skjedd de siste månedene og om hvordan kongehuset har taklet situasjonen, men alle skjønner at som familie må det være tøft. Jeg har heller ikke svaret på hva som ville vært det mest korrekte å gjøre, om det er lurt å være tause slik de til nå har vært eller om det klokeste ville være å komme med en generell uttalelse. Så lenge saken er under etterforskning er det kanskje best å vente, men jeg tror kronprinsessen gjorde en stor tabbe ved å ta kontakt med det ene offeret.
Jeg har lagt merke til at enkelte sår tvil om de tre fornærmedes troverdighet. At de er «gold diggers» og kun ute etter oppmerksomhet. At en av kvinnene også har brukt narkotika, blir brukt mot henne.
Jeg skjønner ærlig talt ikke helt hva de mener med å komme med slike uttalelser. Gold diggers eller ei; vold skal aldri godtas, uansett! Og skylden ligger hos overgriperen – IKKE offeret.
Det er tøft for de pårørende å se et elsket familiemedlem i fritt fall. Ser også at mange har kommet med uttalelser om hvorfor ingen har hjulpet Marius, de har jo ressursene osv. Men vi vet for det første ingenting om hva de faktisk har gjort og for det andre må personen være villig til å ta imot hjelp. Så lenge personen selv ikke innser at han har et problem, er det jo håpløst.
Jeg har i hvert fall vondt av det flotte kongeparet vårt. De har ikke fortjent noe av dette. Alt det arbeidet de har lagt ned gjennom alle år, så skulle de nå fått hvilt på sine laurbær.
Jeg våknet med en liten uro inni meg i dag. Det skjer heldigvis ikke så ofte, men det er veldig ubehagelig når det står på. Vet ikke helt hva det skyldes, men det kan ha en sammenheng med det jeg drømte i natt. Vonde og stressende drømmer har gjerne en tendens til å sitte i kroppen når man våkner.
Vonde drømmer er faktisk kroppens måte å kvitte seg med gamle traumer på. Dette var nytt for meg. Når du drømmer, bearbeides vonde inntrykk og opplevelser. Det gir mening.
Jeg har noen drømmer som går igjen og de handler ofte om alle de hundene jeg hadde. Drømmen går ut på at hundene kommer seg ut av hagen og løper løs i veien. Redselen for at de skal bli påkjørt, er stor.
Vet ikke helt hva drømmen symboliserer, men kanskje den forteller at vi hadde for mange hunder og for lite kontroll? Eller kanskje det er en måte å holde fast ved minnene om hundene på? De får ikke bare forsvinne.
Av ulike årsaker måtte vi omplassere noen av hundene og dette har plaget meg mye i årenes løp. Det var jo ingen lett avgjørelse å ta den gangen og har gitt meg sår som ikke vil gro helt. Det var mye sorg over det som skjedde og selv om vi sa til oss selv at det var til det beste for dem det gjaldt, tror jeg ikke vi helt klarte å slå oss til ro med dét. Til det var skyldfølelsen og savnet for stort.
Jeg kan den dag i dag få klump i halsen når jeg tenker på alle de fine vofsene våre som ikke er mer. Det gjelder både de vi beholdt og de som ble omplassert.
Kommer aldri glemme de – de er alle godt gjemt inni hjertet mitt.
Ronja ♥️ En av de som bodde hos oss helt til det siste.
Fysj for et vær det har vært i natt! Vi her i Bergen har nok likevel sluppet unna det verste selv om det også her har blåst – og blåser fremdeles – godt.
Er bare så glad jeg ikke bor der jeg bodde før – du merket formelig hvordan vinden tok tak og røsket skikkelig i huset. Det knirket og jeg ventet nesten at vinduene skulle blåse inn. Da er det litt annerledes slik jeg bor nå, i en lavblokk. Jeg hører vinden, men den tar ikke tak på samme måten.
Jeg leser at helikopterflyvningen rammes, men det er bra de tar sine forholdsregler. Strømmen er borte enkelte steder og en bobil ble tatt av vinden og ført flere meter bort – ellers har jeg ikke hørt om videre følger av været.
Jeg er tidlig oppe i dag. Selv om det tok sin tid før jeg sovnet i går, våknet jeg grytidlig og fikk ikke sove mer. Skal straks av gårde til jobb, må bare drikke opp kaffen først.
Én ting er i hvert fall sikkert; det blir ingen lang tur på Embla og meg i dag!
Bilen har fått vinterskoene på, men foreløpig ser minusgradene ut til å vente på seg. I morgen er det faktisk meldt 18(!) grader og det ser rimelig mildt ut de neste dagene også.
Jeg kan jo ikke si annet enn at jeg er glad så lenge snøen holder seg borte. Jo kortere vinter, jo bedre. Snø, slaps, ubrøytede fortau og glatte veier er ikke noe jeg ser frem til.
Det ble ikke tur på oss hverken i går eller i dag. I dag hadde jeg virkelig tenkt å gå, men da det kom en melding fra min mor om vafler til middag, var jeg ikke vanskelig å overtale Det er snakk om prioriteringer hehe.
Men det kommer flere sjanser og de skal benyttes til fulle.