Ingenting kan gå helt etter planen. Det dukker alltid opp noe, slik som i dag. Vi skulle gå over til en ny proxyløsning på jobb. Proxy er altså et teknisk vidunder som skal gjøre slik at alle ansatte og studenter – uavhengig av hvor de sitter – skal få tilgang til våre digitale ressurser.
Først funket ikke noe og panikken steg. Fant tilslutt ut hvor feilen lå og da det var rettet, fikk vi tilgang. Men – det skal komme opp et påloggingsvindu, noe det selvfølgelig ikke gjør. Så skal man melde fra til brukerstøtte, men det er ikke alltid så enkelt å formidle når man må kommunisere på engelsk. Takk gud for chatGPT i så måte. På oversettelse er dette verktøyet genialt.
Det er ikke så enkelt å holde hodet kaldt i slike situasjoner. Kjente det kokte godt i topplokket. Heldigvis har jeg en sjef som klarer å roe meg ned, som støtter og som forteller meg at dette ikke er verdens undergang. Vi vil finne ut av det tilslutt, selv om jeg helst så at vi hadde fått et svar i dag. Med én gang! NÅ! Hehe.
Fikk i hvert fall streng beskjed om ikke å gruble på dette når jeg kom hjem. Kjenner at det ikke er heeeelt enkelt, men jeg prøver.
Jeg er sikkert ikke alene om å bli frustrert. Vi er jo så avhengige av denne teknologien og så skal det bare en bitteliten feil til før noe ikke fungerer som det skal. Slik som Bane Nor opplevde før jul. En feil i kommunikasjonssystemet førte til at togtrafikken i hele landet sto. Det tok jo sin tid før de fant ut av feilen så det har nok vært noen med høy puls der ja. Når jeg tenker på dét, fortoner ikke våre tekniske problemer seg som så store. Konsekvensene er i hvert fall minimale i forhold.
