Vet vi egentlig hvor heldige vi faktisk er?

Hvor i alle dager ble mai av? Hvor ble det i det hele tatt av januar, februar, mars og april…? Det er da ikke så lenge siden det var en en meter høy brøytekant rett utenfor leiligheten? Dette første halvåret synes jeg virkelig bare har fløyet av gårde.

Nå er det offisielt sommer selv om det egentlig har vært det en god stund allerede. Mai har vært eksepsjonelt varm over en lang periode så håper bare ikke vi blir straffet for dette senere i sommer. I juli for eksempel, når jeg går på ferie. Selv om akkurat det med været er en filleting å bekymre seg over, et skikkelig i-lands problem.

For når vi her nord går inn i sommerdvalen, kjempes det en kamp for livet andre steder. Deres største problem er ikke hvor de skal dra på ferie i sommer, men hvor de kan dra for å være trygge…

Vet vi egentlig hvor heldige vi faktisk er?
Jeg må i hvert fall minne meg selv om det noen ganger for det er så lett å ta alle godene for gitt. Alle de gangene jeg planlegger noe og helst skulle hatt det gjort i går, må jeg si til meg selv at jeg tross alt er heldig som i det hele tatt kan planlegge.

Jeg kan gå på mine egne bein, komme meg ut, gjøre det jeg lyster når jeg lyster. Jeg er ikke avhengig av andre for å få det til. Jeg har familie og venner som bryr seg og som jeg bryr meg om. Rik på gods og gull er jeg ikke, men jeg har så jeg klarer meg – og mer til. Og det holder i massevis.