Verdenssituasjonen føles unektelig både skummel og utrygg for tiden. Det har derfor vært godt med noen dager borte på seminar, kun med fokus på vår egen nære sfære. Det har vært intens jobbing i grupper, mens også tid til kos og samvær. Disse årlige samlingene er gull verd for arbeidsmiljøet og jeg opplever at vi har høy takhøyde hvor vi kan si det vi mener. Det viste også arbeidsmiljøundersøkelsen selv om man må ta med i betraktningen at det ikke alltid er så lett å være 100% ærlig. Spesielt ikke der man er få. Nå er jo dette anonymt, men likevel.
Jeg sov godt i natt (utrolig nok siden jeg sjelden gjør det første natten på nytt sted), men kjente det var seigt å komme i gang i dag. Følte meg bare helt utladet da jeg kom hjem, så det endte med noen timer på puten.
Sånn er det å være høysensitiv. Jeg vet jo om dette nå så legger aldri planer etter slike dager. Er jo ikke bare det at jeg blir trøtt – jeg blir rett og slett som en zombie, en søvngjenger. Hele maskineriet går tregere. Alle vet jo hvordan barn kan reagere når de blir overtrøtte; de sutrer og slår seg vrang. Og det er i grunnen slik høysensitive også kan reagere. Det er det jeg kaller for å være overstimulert.
Så nå skal det bli godt med helg. Blir nok en rolig dag i morgen uten de helt store sprellene.
