Når du får panikk fordi du ikke finner et spesielt smykke, en genser eller passet, og dette overskygger ALT annet…
Når du holder på å gå i frø fordi noen smatter…
Når du blir lei deg fordi alle andre får et hjerte bak et svar eller en likes, men ikke du…
Når du blir helt varm inni deg pga at noen har sagt noe fint til deg…
Når du lever deg sånn inn i en bok eller film, at livet “utenfor” blir uvesentlig…
Når du blir sint fordi du er sulten…
Når det blir kaos i hodet pga rot…
Når du blir overveldet over alt du skal gjøre, og ender opp med å ikke få gjort noe…
Når du holder på å klø deg i hjel pga en merkelapp eller en søm i klærne…
Jeg kunne fortsatt å ramse opp. Dette er meg i et nøtteskall. Jeg er kanskje ikke så enkel å forstå, men trøsten får være at jeg forstår vel ikke meg selv heller alltid 
