I dag har jeg vært på biltur til et sted med en helt spesiell historie. Telavåg, det lille kystsamfunnet ytterst ved kysten i Øygarden kommune, som våren 1942 ble totalt jevnet med jorden. Alle bygninger og uthus ble enten sprengt i filler eller brent, husdyr drept og båter ødelagt eller konfiskert. Hele befolkningen på ca 450 mennesker ble arrestert og satt i fangenskap.
Dette var en hevn fra rikskommisær Josef Terboven pga en hendelse som hadde skjedd noen dager før. 26. april hadde Gestapo kommet til Telavåg. De var blitt tipset om at to agenter fra Kompani Linge lå skjult på loftet hos ekteparet Laurits og Martha Telle.
Familien Telle var på den tiden sentrale i den illegale Nordsjøfarten. Flere tusen hadde i løpet av de første krigsårene flyktet og kommet seg over Nordsjøen til Shetland, Island og England. Bare fra Telavåg rømte 150 menn og kvinner. Innbyggerne sørget for losji til flyktningene og transport videre.
Grytidlig om morgenen stormet Gestapo huset. I skuddvekslingen som oppsto ble to av Gestapos menn samt den ene agenten, drept. Laurits, Martha og sønnen Åge på 15 samt 9 andre motstandsfolk, ble arrestert og tatt med til avhør og tortur i Gestapohuset. Laurits ble senere sendt til Grini.
Bygdefolket i Telavåg trodde nå at faren var over og falt til ro. Men så – bare dager senere kom altså Gestapo – med Josef Terboven i spissen – tilbake for å ta en grusom hevn.
Først ble alle menn mellom 16 og 60 år arrestert og plassert i låven til Laurits Telle. Tyskerne hadde plassert flere sprengladninger i grunnmuren og mennene trodde de kom til å bli sprengt i luften. Senere ble de hentet og kommandert opp på en haug der de måtte stå og se på at tyskerne sprengte flere hus, blant annet huset til Telle. Mennene ble så transportert videre til Bergen og senere til konsentrasjonsleirer i Tyskland via Grini. til Av de 71 mennene som ble sendt til Tyskland, kom bare litt over halvparten hjem i live. 31 døde.
Damer, barn og eldre ble også arrestert. Meningen var at også de skulle transporteres, men takket være Røde Kors ble denne ideen skrinlagt og de ble i stedet sendt til Framnes i Hardanger hvor de satt internert i to år.
Det er en sterk historie og veldig spesielt å være der dette skjedde. Det er rett og slett ubegripelig å tenke seg til de scenene som ble utspilt denne dagen i april når man i dag ser denne idylliske plassen.
Nordsjøfartmuseet på Telavåg presenterer historien gjennom en rekke utstillinger, samt en film om tragedien. De har også samlet flere gjenstander fra krigens dager. Anbefaler virkelig et besøk hit.
En minnerik dag. Man får så mange tanker når man er på et slikt sted og hører historien, fortalt av de som selv opplevde det på kroppen. Så mange modige kvinner og menn. De visste at det de gjorde innebar stor fare – likevel fortsatte de motstandsarbeidet. Helter var de!
