Dagen i går forsvant før jeg rakk å skrive et eneste ord. Ikke at jeg må skrive hver dag, det er jo ikke hver dag jeg har noe å formidle. Dessuten var jeg sammen med familien min og da prioritererer jeg dem. Jeg prøver å ikke være for mye på mobilen når nevøen min er i nærheten, men merker jo hvor avhengig jeg er. Før jeg vet ordet av det sitter jeg der og trykker på mobilen, uten at jeg en gang kan huske at jeg tok den opp. Det er litt skremmende. Jeg er glad det ikke var slik den gangen mine besteforeldre levde, at tiden jeg hadde med dem gikk bort i scrolling.
Vi pratet mye. Vi var tilstede på en helt annen måte enn i dag. Det er godt å tenke på, men også litt trist for alt som har skjedd i løpet av disse årene rent teknologisk er ikke bare til det gode. Postkontor er lagt ned. Kontakt med offentlige tjenester skjer sjelden eller i liten grad gjennom personlig oppmøte. Alt er basert på at man enten må ha pc/nettbrett/smarttelefon. Kan man i det hele tatt klare seg uten i dag?
Så lenge alt fungerer er det forsåvidt greit. Men så snart noe skjærer seg, er det ikke bare bare å få hjelp. Det er i hvert fall ikke alltid innlysende å vite hvor man skal henvende seg.
Den gangen jeg jobbet på en liten bibliotekfilial, tror jeg at mange av de faste lånerne kom vel så mye for å møte kjente, som for å låne en bok. Kanskje mer det første enn det siste. Biblioteket var en møteplass og slik var det gjerne også på de små lokale postkontorene også. Bibliotekene er stadig en sosial møteplass, men tror likevel noe gikk tapt da de små filialene ble lagt ned. Det svarte seg ikke økonomisk, men må alt handle om dét? Jeg vet hvor mye det betød for mange å kunne komme til biblioteket og få denne kontakten med andre. Kanskje var dette den eneste muligheten de hadde for å kunne treffe likesinnede, for å bli sett. Og det aspektet er vel så viktig i mine øyne.
I Bergen forsvant flere av de små filialene i løpet av noen få år. I tillegg ble Bokbussen lagt ned så det var mange som mistet et viktig kulturtilbud i sitt nærmiljø.
Det er en skam.
Det positive er at Laksevåg bibliotekfilial gjenoppsto etter massivt påtrykk fra lokale krefter. Nå håper jeg filialen er kommet for å bli.
