Selve Sankthans er 24. juni, men feiringen er blitt lagt til 23. juni – sankthansaften. I Norge var dette en folkelig feiring av midtsommer. Som så mange andre tradisjonelle festdager er også denne festdagen blitt kristnet. Kirken la fødselsdagen til døperen Johannes til akkurat denne dagen, i håp om at det skulle erstatte den hedenske tradisjonen. De lyktes ikke helt.
Bålet er f.eks et element fra den hedenske tradisjonen. Det skulle rense og beskytte, og ble tent for å holde onde ånder borte. Da kristendommen ble innført, prøvde de å forby bålbrenning, men i dag er det vel ingen som ikke forbinder bål med Sankthans-feiring.
Jeg pleide å feire Sankthans da jeg var liten. Da var fellesfeiring med bål og pølser, og ungene fikk ofte være oppe litt lenger. Men den idylliske midtsommerfeiringen som man ser i svenske filmer, er fremmed for meg hehe. Det var liksom enten eller. Enten var det veldig vått eller altfor tørt. At det ikke ble noe bål pga fare for brann, husker jeg var en stor skuffelse.
I voksen alder har jeg ikke feiret Sankthans. Men jeg elsker bål og tenker at det hadde vært gøy å få feiret denne dagen en gang med bål, musikk og dans.
På Laksevåg, ikke så langt unna der jeg bor, har de hvert år et stort tønnebål. De har egentlig to bål, et mindre som tennes kl 20 og det store, tradisjonelle som tennes 21.30. Det store bålet er faktisk kåret til verdens største tønnebål (står i Guiness rekordbok). Tradisjonen med tønnebål på Laksevåg går så langt tilbake som til 1700-tallet. Selv har jeg kun sett bålet fra avstand. Tenker hvert år at det hadde vært kjekt å dra inn og se, føle litt på stemningen, men jeg har det ennå til gode.
