Det er så mange gleder ved det å ha hund. Det er riktignok også mye arbeid og man er bundet, men den kjærligheten en får gjør det verdt det. Den kjærligheten en hund har til deg er så betingelsesløs, så uselvisk.
Men på hvilken måte viser en hund at den elsker sitt menneske?
Hunden kan for eksempel stirre på deg. Vi vet fra naturens side at når to hunder treffes og stirrer hverandre inn i øynene, er det ikke alltid så positivt. De måler hverandre og reiser kanskje også bust. Men om hundens blikk treffer ditt når dere koser eller leker, er det utelukkende tegn på kjærlighet og takknemlighet.
Hunden viser også sin kjærlighet ved å holde seg tett inntil sin eier. Enten ved å ville ligge ved siden av deg i sofaen eller ved å lene seg inntil deg.
Hvis hunden krever kos, er det også tegn på at den har varme følelser for deg. Det er viktig at man gjengjelder den kjærligheten ved å gi kos og masse kjærlighet tilbake.
For hunden er du familie. Den senser når du er glad – og når du er trist. Dens største høydepunkt er når du kommer hjem fra jobb – da er flokken endelig samlet!
Vil den gi deg sin leke, er det også et tegn på stor hengivenhet.
Hunder har forskjellige personligheter akkurat som oss mennesker. Jeg ser noen likheter mellom Embla og Thea, hunden jeg mistet i 2019, men det er også store forskjeller. Thea elsket for eksempel leker og møtte meg alltid i døren med en leke i munnen. Embla bryr seg ikke om leker, men viser likevel stor glede når jeg kommer. Thea var mer tillitsfull enn det Embla er. Embla må se folk an først, men når de virkelig har vunnet hennes tillit, har de den for bestandig. Embla er like kosete som det Thea var, men på en annen måte. Hun kan plutselig skrape meg lett på armen for å vise at «nå vil jeg ha kos». Det er mer på hennes premisser. Da legger hun seg i armkroken min, viser hvor hun vil bli klødd mens hun slikker meg i ansiktet. Hun ligger også ved siden av meg i sengen. Jeg har ikke hjerte til å flytte henne – synes det er så koselig å ha henne der. Det er riktignok ikke så koselig med alle hundehårene da, men det er nå kun i røyteperiodene.
Siste uken har vært en påminnelse om at denne kjærligheten ikke kommer uten en pris. Sorg er prisen vi må betale for den dype kjærligheten. Derfor vet jeg ikke om jeg kommer få flere dyr etter at Embla en gang går bort. Man skal selvsagt aldri si aldri, men slik føler jeg det nå.
Jeg har aldri hatt hund, men jeg ser jo noen likheter mellom hund og katt. Katten liker nok ikke at vi stirrer de for lenge i øynene, så det lønner seg å blinke å se litt bort. Vinja er veldig sånn opp i ansiktet for å gi nuss på kinnet og snuse meg i ansiktet, og ligge oppå meg når jeg skal sove. Ronja var mer som en hund, hun bar rundt på leke-rottene sine og ga meg dem titt og ofte. Man blir så glad i disse dyrene våre, som er familiemedlemmer, og jeg kan bare snakke for meg selv å tror ikke jeg kan klare å ikke ha et dyr i livet mitt når Vinja blir borte. Om det blir en hund eller en ny katt vet jeg ikke. Ha en fin mandag, klems
Det er jo nettopp derfor det gjør så vondt når én går bort. Mange tror at man opplever sorgen lettere når man har flere dyr, men det gjenlevende dyret er jo ikke den som gikk bort. De er forskjellige individer, de som oss. Nei, jeg vet ikke…har vurdert å få meg katt, men er så redd for å den skal forsvinne. Har opplevd det én gang. Men man skal aldri si aldri