Etter noen forsinkede sommerdager (attpåtil med varmerekord!), kom høsten med brask og bram. Og nå gjelder det å klamre seg fast så godt en kan for det skal regne og blåse masse det neste døgnet. Regn har vi nå forresten også hatt de siste dagene – i går var det rett og slett ufyselig.

Men når det kommer til bloggen er det tørke. Jeg er jo ikke noe for å skrive bare for å skrive, jeg er mer for kvalitet enn kvantitet. Likevel må jeg jo legge fra meg noen spor i stedet for at det blir tyst. Er kjedelig for lesere å besøke en blogg som aldri oppdateres og tilslutt går man lei.

Beundrer derfor de av mine medbloggere som klarer å levere innlegg – til og med flere – hver eneste dag. Noen finner inspirasjon i naturen – andre fra politikken. Og så finnes det de som lar seg inspirere av andre bloggere og det er helt ok så lenge man kan holde seg saklig. Dessverre er det ikke alle som behersker den kunsten, men det ser man jo i samfunnet ellers også. Det virker som enkelte leter med lykt og lupe bare for å ta noen. Jeg ser det på Facebook, på blogg.no, i kommentarfelt og i ulike diskusjonsfora. Sosiale medier er ikke bare av det gode nei.

Annonsørinnhold

Norge: Spaoppholdet du bør unne deg

Så ble det et slags innlegg av mine tanker i dag.

Hva har så denne soppen med innholdet å gjøre? Absolutt ingenting! Bare meg som ser frem mot de finere høstdagene der jeg skal utforske og utfordre meg selv mer. Leste et innlegg fra en Facebook-venn i går og det traff meg; kjente meg så igjen! Hvordan vi lar denne frykten for det ukjente stoppe oss. Jeg har kommet et godt stykke på vei i å bekjempe denne frykten, men det er alltid noe å strekke seg etter.