Det er nydelige dager i Bergen for tiden. Kaldt, men solstrålene som traff ansiktet mitt da Embla og jeg gikk en tur i parken ved jobben i går og i ettermiddag, varmet. Det varsler om at våren er på vei til tross for kulden. En deilig følelse!
I dag skriver vi 11. februar. På denne dagen for 24 år siden, ble jeg altså tante for første gang. En stor begivenhet i vår lille familie. I dag er han en dyktig trommis med mange jern i ilden – foruten å ha sitt eget prosjekt, er han også fast trommis i flere andre band. Jeg har for lengst kommet ut av tellingen. Og der vi andre har en tendens til å ta litt av, står han støtt med beina godt plantet. Snill og god, ydmyk og beskjeden. Gratulerer så mye med dagen, Emil!
Ellers er det ikke så mye å berette. Dagene går uten at det skjer så mye spennende. Jeg fikk forresten hjelp i helgen til å få kjørt bort resten av bosset mitt som sto i boden. Det var godt å bli kvitt alt det som var blitt ødelagt etter oversvømmelsen. Nå skal jeg organisere tingene litt bedre, blant annet få resten i plastbokser. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, heter det seg. Det var jo en del ting som sto der som skulle bosses i utgangspunktet, men jeg har utsatt og utsatt. Nå ble jeg heldigvis kvitt alt.
Bestevennene Emil og Figo. Her var Emil ca 5 år gammel.
