Lørdagsmorgen. Eller kanskje formiddag, som andre ville sagt 😉 Jeg er uforbederlig også på dette punktet. Andre spretter opp tidlig om det så er hverdag eller helg, mens andre (som meg selv) benytter en hver anledning til å ligge «bare 5 minutter til». De 5 minuttene har bare en lei tendens til å bli så mye, mye mer… Enda til at jeg VET hvor deilig det er når jeg først har kommet meg opp.

Ja ja. Jeg kom meg nå opp tidligere enn jeg pleier og det er jo et fremskritt. Så her sitter jeg men en kopp iskaffe mens jeg prøver å knote ned noen ord.

Og akkurat DET har vært langt fra lett i det siste. Jeg klarer bare ikke finne ordene! Det har vært så mye støy også i bloggverdenen så er vanskelig å vite hvor man skal trå… Veien har vært minelagt, så å si. Jeg prøver å skille sak fra person, og er ikke interessert i å bli blandet inn i gamle konflikter. Det minner meg så altfor mye om den gangen jeg var ny på jobben. Jeg forsto raskt at her ulmet det, men for meg som ikke kjente historikken, men kun ble den fortalt, var det umulig å velge side. Og hvorfor skulle jeg det? Livet har lært meg at én «sannhet» ikke nødvendigvis er den fulle sannhet. En opplevelse er subjektiv og dermed kan det oppstå mange «sannheter». Det er umulig for en utenforstående å kunne ta et standpunkt. Vi må kunne få lov til å gjøre egne erfaringer og ta et standpunkt ut i fra det.

Sånn. Da var det sagt. Som om noen bryr seg om hva en bitteliten, ubetydelig noksagt av en blogger mener hehe. Men jeg forbeholder meg retten til å uttale meg, jeg som andre. Bråk skaper uansett så mye støy at viktige budskap drukner og det er synd.

  Image by sharkolot from Pixabay