8. mai 1943 kom det en liten guttepjokk til verden i Bergen. Norge var okkupert på tredje året så jeg har ofte lurt på hvordan det må ha vært for mine besteforeldre på den tiden. Selv om de ikke direkte led noe nød, må tilværelsen likevel ha fortonet seg vanskelig. Det var nok ikke bare bare å sette et barn til verden med tanke på hvor uviss fremtiden var.

Lite visste de at akkurat denne dagen to år senere skulle freden komme.

Denne lille guttepjokken var min far og i dag fyller han 81 år ♥️

Kroppen er ikke hva den en gang var, men hodet er det ingenting i veien med. Vitebegjærlig og nysgjerrig (på en positiv måte), og skarp som få. Er ikke mange som kan ramse opp alle monarkene fra den første Tudor til den siste, og det til og med med korrekte årstall. Er det noe jeg lurer på, kan jeg bare spørre min far og han vet.

Jeg har forøvrig arvet denne interessen for historie. Og så er vi begge glade i kart!

I dag har nesten hele familien vært samlet for å feire bursdagsbarnet. Vi har det alltid koselig når vi er sammen og det er aldri noe krangling eller bråk. Vi ler mye og gir ofte uttrykk for hvor glade vi er i hverandre. Vi er kanskje ikke rike økonomisk sett, men jeg føler meg både heldig og rik som har den familien jeg har.

Det er ikke alle som har en mor og en far når de selv er godt oppi 50-årene. Dette er jeg veldig klar over og er derfor så takknemlig for at jeg har mine ♥️ Min største frykt er den dagen de ikke lenger er her… Det er en tanke jeg nesten ikke orker tenke på, men vet at når den dagen kommer, vil vi ikke ha noe usagt. Det er en trøst. Mine foreldre V E T hva de betyr og har betydd for meg og min søster.

Gratulerer så masse med dagen, kjære pappa! Uendelig glad i deg og i mamma❣️