Fredag var tidligere ensbetydende med snop. Jeg bare «måtte ha» noe den dagen. Som regel ble det kjøpt inn alt for mye slik at jeg hadde rester igjen til dagen etter. Men ikke nok i mitt hode så da måtte jeg kjøpe litt til. Det var ikke småtterier jeg satte til livs enda til at jeg var langt forbi det å være mett. Jeg vil vel heller karakterisere det mer som å være «stuffed», synes det er mer betegnende enn ordet «stappa». Med «stuffed» ser jeg for meg en fylt kalkun og det er akkurat slik jeg til tider følte meg.
Det har tatt laaaang tid å snu denne tankegangen. Nå er det ikke lenger slik at jeg MÅ ha noe når fredagen kommer. Og de gangene jeg unner meg noe, kjøpes det inn mye mindre og jeg fortsetter heller ikke snopspisingen dagen etterpå. Jeg har fremdeles dager innimellom der jeg sprekker, men de blir heldigvis sjeldnere og sjeldnere.
Jeg prøver også å finne sunnere alternativer, men heyyy… la oss være ærlig. Har jeg lyst på sjokolade er det Helnøtt, Stratos eller Chrispo som gjelder. IKKE de mørke sjokoladene som anses å være sunnere. Har jeg lyst på chips med dipp, er det nytteløst å bytte ut chips med grønnsaker.
Men ingen regel uten unntak. Nøtter er både sunt og godt (i små mengder vel og merke), og her synes jeg faktisk de usaltede er vel så gode som de med salt. Og – i det siste har jeg fått sansen for lompechips(!). Jepp, lompechips, du leste riktig. Sprø og god, og faktisk et meget godt alternativ til nachos.
Det har jeg laget meg i kveld. Som tilbehør har jeg guacamole (hjemmelaget) og litt lettrømme.
Oppskrift liten porsjon:
4 lomper
Du smører lompene med raps- eller olivenolje, og strø over det krydderet du liker. Du kan også toppe med revet ost, men det har ikke jeg prøvd ennå.
Så deler du lompen i små «pizzastykker».
Stekes på 225 grader i 7-12 minutter (kommer an på ovnen. Følg med så de ikke blir svidd).
De er ferdige når de er blitt sprø.
Jeg har endelig fått meg billader! Eller endelig og endelig – jeg tok kontakt rett over påske så det har ikke gått mer enn ca tre uker. Vet om de som har ventet lenger enn det. Så nå er det slutt på stresset med å få seg ladeplass på jobb, selv om jeg nok kommer benytte meg av muligheten innimellom. Men som sagt, jeg stresser ikke med det.
Litt startproblemer var det. Selvfølgelig, holdt jeg på å si (og sa det). Likevel; jeg klarte å bevare roen. Jeg kunne så lett latt dette at laderen ikke fungerte med det samme, prege ettermiddagen og kvelden min, men nå sa jeg bare til meg selv at dette vil ordne seg. Så gikk jeg opp i leiligheten og skjøv det hele bort.
Da jeg skulle ut på kveldsturen med Embla, gikk jeg ned igjen i garasjen for å prøve på nytt og da virket det slik det skulle 👏🏻
Tenk om jeg alltid kunne vært like rasjonell, for det er jammen meg mye tid som går bort i bagatellmessige bekymringer. Men – når sant skal sies har jeg kommet meg myyye.
Så deilig det er med slike kvelder. Det kan være et tiltak av og til å komme seg ut – til det frister sofaen for mye, men du store hvor godt jeg har av slike stunder. I går hadde jeg forunderlig nok ikke den følelsen – jeg bare gledet meg og det er så godt å kjenne på. Veldig koselig å få lov til å dele denne opplevelsen med min søster, nevøen min og to av hans kompiser. Tror de koste seg like mye som meg.
Jeg var så giret da jeg kom hjem så det var komplett umulig å finne roen. Var lys våken i hodet og det kriblet i beina. I dag har jeg gått rundt som en zombie. Det er prisen å betale for en kveld ute, men den betaler jeg altså!
Ble en så fin ettermiddag og kveld på alle måter. Siden vi skulle ut, møttes vi hos foreldrene mine etter jobb hvor min mor disket opp med deilig middag. Så slapp vi dra hjem først og så av gårde kåre. Hadde blitt så stressende. Embla var på overnatting så det var litt rart å komme hjem sent i går kveld til en tom leilighet. Desto kjekkere å få henne hjem i dag ♥️
I kveld blir det mye «lått og løye». Det tror jeg nesten jeg kan garantere etter å ha sett Bill Bailey ved to tidligere anledninger. Har du ikke hørt om han, sier du? Da har du gått glipp av noe. Dette er stand up av ytterste klasse.
Bill Bailey er kjent fra «Black Books», en britisk situasjonskomedie hvor han spiller mot Dylan Moran. Liker du litt selsomme, britiske komedier, anbefaler jeg denne.
I dag ble det tur. Ikke bare en liten rusletur, men en god tur der både Embla og jeg fikk opp pulsen innimellom.
Ferden gikk til Alvøskogen og Gullaksdalen, og skal si her var skjedd forandringer siden jeg var her sist! Ikke vet jeg hva som skal bygges (nytt idrettsanlegg??), men det var et stort område som var avsperret. Blir spennende å se når de er ferdig.
Det har vært en strålende søndag (og helg forøvrig) i Bergen, og jeg måtte faktisk av med jakken. Nå var jeg riktignok godt kledd for selv om det har vært fint, har det vært en sur vind. I dag kjente jeg ikke til den så godt, i hvert fall ikke der jeg gikk. Det var bare skjønt.
Vet ikke om jeg innbiller meg det, men jeg følte at det gikk lettere opp de bratteste bakkene. Lett andpusten ble jeg, men det har jo med formen å gjøre. Men jeg gikk opp hver bakke uten noe stopp, og det er fremgang.
Vel fremme i Gullaksdalen tok vi oss en velfortjent hvil. Jeg kunne blitt der i det uendelige for det gir meg en enorm indre ro å bare sitte der og skue utover. Helt nydelig.
Nå er jeg så glad for at jeg klarte å komme meg over den dørstokken. Fatter egentlig ikke hvorfor det skal være så forbaska vanskelig, og i hvert fall ikke når jeg har så mange flotte naturområder i ganske umiddelbar nærhet. Men nå er jeg i gang 👍🏻
Nyter en rolig søndags… morgen?…formiddag? Egentlig er det jo strengt tatt ettermiddag allerede 🙈 Jaja, uansett – dagen er ung og vi skal straks av gårde på tur. Måtte bare strikke bittelitt først for har et nytt prosjekt på gang.
Falt for denne med én gang – det var helt mine farger. Litt uvant å strikke med så tykke pinner som 10 og 12, men jeg venner meg vel til det etterhvert.
Ønsker dere alle en riktig fin søndag hvor enn i verden dere befinner dere 🫶
I dag er det 80 år siden den store eksplosjonen i Bergen. Det nederlandske frakteskipet «Voorbode» fullastet med sprengstoff, gikk i luften og gjorde enorme ødeleggelser. Store deler av byen ble rasert, minst 154 mennesker drept og mange tusen såret. Det regnes som den største eksplosjonsulykken i Norge noensinne.
UBB-BS-OK-16410UBB-BS-OK-16408
Fotograf ukjent. Bildene er hentet med tillatelse fra Universitetsbibliotet i Bergen.
Etter selve eksplosjonen som kunnes høres mange mil borte, kom det en flodbølge som kastet flere skip på land. Flere viktige kulturminner som Håkonshallen, Rosenkrantztårnet, Tollboden, Bryggen, Mariakirken og Nykirken fikk store skader. Deler av et anker ble siden funnet på Sandviksfjellet, ca to kilometer unna.
Hva som egentlig skjedde denne dagen, vet vi vel ikke sikkert. Det var snakk om en mulig sabotasje i forbindelse med fødselsdagen til Adolf Hitler, men senere gikk de bort fra den teorien og det ble konkludert med at det hele var en ulykke.
Her kan dere lese mer om eksplosjonen 29. april 1944.
Lørdagsmorgen. Eller kanskje formiddag, som andre ville sagt 😉 Jeg er uforbederlig også på dette punktet. Andre spretter opp tidlig om det så er hverdag eller helg, mens andre (som meg selv) benytter en hver anledning til å ligge «bare 5 minutter til». De 5 minuttene har bare en lei tendens til å bli så mye, mye mer… Enda til at jeg VET hvor deilig det er når jeg først har kommet meg opp.
Ja ja. Jeg kom meg nå opp tidligere enn jeg pleier og det er jo et fremskritt. Så her sitter jeg men en kopp iskaffe mens jeg prøver å knote ned noen ord.
Og akkurat DET har vært langt fra lett i det siste. Jeg klarer bare ikke finne ordene! Det har vært så mye støy også i bloggverdenen så er vanskelig å vite hvor man skal trå… Veien har vært minelagt, så å si. Jeg prøver å skille sak fra person, og er ikke interessert i å bli blandet inn i gamle konflikter. Det minner meg så altfor mye om den gangen jeg var ny på jobben. Jeg forsto raskt at her ulmet det, men for meg som ikke kjente historikken, men kun ble den fortalt, var det umulig å velge side. Og hvorfor skulle jeg det? Livet har lært meg at én «sannhet» ikke nødvendigvis er den fulle sannhet. En opplevelse er subjektiv og dermed kan det oppstå mange «sannheter». Det er umulig for en utenforstående å kunne ta et standpunkt. Vi må kunne få lov til å gjøre egne erfaringer og ta et standpunkt ut i fra det.
Sånn. Da var det sagt. Som om noen bryr seg om hva en bitteliten, ubetydelig noksagt av en blogger mener hehe. Men jeg forbeholder meg retten til å uttale meg, jeg som andre. Bråk skaper uansett så mye støy at viktige budskap drukner og det er synd.
Så var det fredag – igjen! Jeg har egentlig ikke så mye på hjertet når sant skal sies. Uken har vært grei, men det skjer jo ikke så mye. Jeg står opp, går på jobb, drar hjem igjen, tar meg en liten dupp og så var den dagen over. Går selvsagt ut på tur med Embla også, men det har ikke blitt de lange turene ennå.
Jeg burde komme i gang – vi trenger begge å komme ordentlig i form. Og skal jeg klare å gå Losnedalen rundt i sommer (som jo planen er), må jeg legge meg i hardtrening. Det er en krevende tur for slike utrente som meg. Den er ca 8 km lang og det er noen bratte stigninger vi skal opp. Jeg har gått der én gang før – det var i 2019 og jeg var betydelig tyngre da enn det jeg er nå.
I bakgrunnen skimtes øyen Alden og fjellet «Den norske hest». Det er et av de mest karakteristiske fjellene på vestlandskysten – 481 moh. Like ved ligger Værlandet og Bulandet.
Kjenner jeg både gruer og gleder meg…
Men – dette skal skje i juli og det er enda en stund til selv om tiden fyker av gårde. Snart er vi i mai.
I slutten av mai blir det mest sannsynlig en Oslo-tur på meg. Jeg skal på et møte og så lurer jeg faktisk på om jeg skal forbinde «business with pleasure». Vurderer å ta noen ekstra dager i hovedstaden for nå begynner det å bli lenge siden jeg var i sentrum. Oslo i slutten av mai – det bør da bli bra?
Jeg skal ikke skryte på meg særlig stor arbeidslyst, men jeg fikk klippet plenen for første gang i år og det er jeg strålende fornøyd med. Det jeg ikke er så fornøyd med er at jeg ikke får tatt ordentlig inntil sidene pga gjerdet. Jeg har en liten hagesaks som jeg bruker, men så veldig pent blir det ikke. I tillegg er deler av gresset gult, så jeg må nok gjødsle litt.
Skulle virkelig ønske jeg hadde grønnere fingre og en større interesse for hagearbeid, men litt artig synes jeg da det er. Enda godt hagen er av den mindre sorten…
Og endelig kom solen som lovet. Deilig!
Kan vi håpe på at våren endelig er her? Sånn… på ordentlig? Fortsatt kan det være nokså kjølig om kveldene, så tror uansett det kan være lurt å vente til mai måned før det blir noe innkjøp av blomster og planter. Jeg har forøvrig sett noe rimelige potter på Jula som jeg lurte på å kjøpe, kanskje plante noen grønne planter der. Vi får se hva det blir. Egentlig burde jeg kun gått til innkjøp av kunstige blomster for jeg klarer å ta kverken på det meste, men et sted får grensen gå. Ute må det være ekte!
